Mister barnet mitt det norske statsborgerskapet ved 22 år?

Hvem regelen om tap ved 22 år gjelder for

Regelen står i statsborgerloven § 24. Den gjelder bare den som «ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen». I praksis er det barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, og som har vokst opp der. Har barnet blitt norsk på en annen måte, for eksempel etter søknad eller ved adopsjon, gjelder ikke regelen.

Regelen rammer heller ikke den som bare har norsk statsborgerskap. Loven sier at tap etter § 24 ikke inntrer hvis personen dermed blir statsløs (uten statsborgerskap i noe land). Det er derfor barn med to statsborgerskap som må passe på. Dobbelt statsborgerskap har vært tillatt siden 1. januar 2020, og mange barn som er født i utlandet, har både norsk pass og pass fra fødelandet. Les mer om pass i slike familier i barn med to statsborgerskap.

For dem som fylte 22 år før 1. september 2006, gjaldt andre regler. UDI viser disse til en egen veiledning om hvorvidt man er norsk.

Botiden som gjør at barnet beholder statsborgerskapet uten å søke

Barnet beholder statsborgerskapet automatisk hvis det før 22-årsdagen har vært bosatt i Norge i til sammen to år, eller i Norge og andre nordiske land i til sammen sju år. De nordiske landene er Danmark, Finland, Island og Sverige. «Til sammen» betyr at tiden kan være delt opp i flere perioder.

Det er likevel ikke all tid i Norge som regnes som botid. Statsborgerforskriften § 9-1 sier at bare sammenhengende opphold på minst seks måneder teller. Sommerferier hos besteforeldre gir altså ingen botid, uansett hvor mange de er. Et skoleår i Norge eller et halvår med jobb kan derimot telle.

Botiden skal som hovedregel dokumenteres med utskrift fra folkeregisteret eller en annen offentlig myndighet. Er det vanskelig, kan den sannsynliggjøres på andre måter, for eksempel med skolebevis eller arbeidsavtaler.

Slik kan barnet miste statsborgerskap ved 22 år uten å merke det

Det kommer ikke noe brev før 22-årsdagen, og ingen treffer et vedtak. Mange oppdager tapet først når de søker nytt norsk pass og får beskjed om at de ikke lenger er norske.

Har barnet fått utstedt et norsk pass som er gyldig lenger enn til 22-årsdagen, endrer ikke det på regelen. Forskriften sier at et slikt pass, utstedt i god tro, skal tillegges vekt hvis barnet søker om å beholde statsborgerskapet. Passet alene holder ikke statsborgerskapet i live.

Tapet kan også ramme neste generasjon. Mister noen statsborgerskapet etter § 24, mister også barna deres det. Det gjelder ikke hvis den andre forelderen fortsatt er norsk, eller hvis barnet selv oppfyller botidskravet.

Søknad om å beholde, og frist

Den som ikke har nok botid, kan søke om å beholde statsborgerskapet. Søknaden må fremmes før personen fyller 22 år, og den innvilges hvis søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Forskriften gjør dette ganske konkret. Den som har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før 22-årsdagen, skal anses å ha tilstrekkelig tilknytning. Her kan kortere besøk legges sammen. Det samme gjelder den som er bosatt i Norge når vedtaket treffes.

Det koster ikke noe å søke om å beholde statsborgerskapet. Er barnet under 18 år, søker foreldrene på vegne av barnet, og barn over 12 år må samtykke.

En søknad som kommer for sent, kan likevel behandles hvis søkeren ikke er vesentlig å bebreide, eller hvis det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes. Forskriften nevner akutt eller langvarig alvorlig sykdom hos søkeren eller nær familie som et eksempel. Det er en sikkerhetsventil, og man bør ikke regne med den.

Hva foreldre kan gjøre mens barnet er lite

Foreldre som bor i utlandet, kan gjøre mye for at 22-årsdagen ikke blir et problem. Har barnet bodd i Norge i perioder på seks måneder eller mer, bør dere ta vare på dokumentasjon fra folkeregisteret, skolen eller barnehagen. Sørg også for at barnet er registrert som norsk statsborger. Hvordan det gjøres, står i barn født i utlandet av norske foreldre.

Loven setter bare en sluttfrist for søknaden, nemlig 22-årsdagen. Det er derfor ingen grunn til å vente til siste måned, siden saksbehandlingen kan ta tid og dokumenter fra flere land kan være tungvint å skaffe.

Kort oppsummert

• Et barn som ble norsk ved fødselen, kan miste statsborgerskap ved 22 år hvis det ikke har vært bosatt to år i Norge eller sju år i Norden.
• Bare sammenhengende opphold på minst seks måneder regnes som botid.
• Tapet skjer automatisk på 22-årsdagen, men ikke hvis barnet da blir statsløst.
• Barnet kan beholde statsborgerskapet ved å søke UDI før 22-årsdagen; seks måneders opphold i Norge til sammen gir tilstrekkelig tilknytning.
• Mister forelderen statsborgerskapet etter denne regelen, kan også barna miste det.