Mindre lønnsøkning fordi jeg er over 60, er det aldersdiskriminering?
Ja, lavere lønnsøkning fordi du er over 60 kan være aldersdiskriminering. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av alder, og forbudet omfatter lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver kan gi ulik lønnsutvikling hvis han har saklige grunner som ikke handler om alder, for eksempel prestasjon, ansvar eller kompetanse. Legger du frem opplysninger som tyder på at alder er årsaken, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at så ikke er tilfellet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om lønn og alder
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder. I § 13-2 står det at kapittelet gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, og lønns- og arbeidsvilkår er uttrykkelig nevnt. Det betyr at lønnsfastsettelse, lønnsøkning og andre tillegg er omfattet.
Direkte aldersdiskriminering er at du får mindre fordi du er eldre. Indirekte er at en regel som ser nøytral ut, i praksis rammer eldre hardere. Det er forskjell mellom disse, men begge er forbudt, med mindre arbeidsgiver kan vise at forskjellen er nødvendig for et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 13-3 andre ledd).
Hvilke begrunnelser arbeidsgiver kan bruke
Det er lov å gi ulik lønnsutvikling. Mange forhold kan forklare at to ansatte i samme stilling får ulikt, og ingen av dem er alder:
- ulik innsats og resultater de siste årene
- ulikt ansvar, for eksempel personalansvar eller budsjettansvar
- ulik kompetanse eller sertifiseringer som er relevante for jobben
- markedssituasjon, der noen stillinger er vanskeligere å rekruttere til
- at en lønn lå uvanlig lavt eller høyt til å begynne med
Begrunnelser som ikke holder, er de som bygger på alder direkte eller indirekte: «Du er nær pensjon, så det lønner seg ikke», «Vi må prioritere de yngre som skal bygge karriere», eller «Du har jo allerede en god lønn for en som snart slutter».
Arbeidsgiver har også en praktisk ulempe. Hvis han bare sier at økningen er «ut fra en helhetsvurdering», men ikke kan forklare hva som veide tyngst, er det vanskelig å sannsynliggjøre at alder ikke var en faktor.
Er lønnen din styrt av en tariffavtale, får alle vanligvis de generelle tilleggene. Forskjellene oppstår som regel i lokale forhandlinger og i individuell lønnsfastsettelse. Det er der du bør lete.
Hva du kan gjøre for å vise forskjellen
Arbeidsmiljøloven § 13-8 gjør det lettere for deg. Du trenger ikke bevise diskriminering. Du må legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at den har skjedd, og da må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke er tilfellet. Mer om dette står i bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet.
Slikt kan være dokumentasjon:
- lønnsbrev eller lønnsoppgjør som viser økningen din
- opplysninger om hva sammenlignbare kolleger i samme stilling og med lignende resultater fikk, så langt du har dem
- e-poster eller notater fra lønnssamtalen, særlig hvis alder, pensjon eller «hvor mange år du har igjen» ble nevnt
- vurderinger og resultater som viser at du har prestert minst like godt som andre
Tillitsvalgt kan ofte hjelpe med å sammenligne, og kan stille spørsmål til arbeidsgiver på vegne av flere. Vær oppmerksom på at lønnsforskjeller mellom to enkeltpersoner ikke alene beviser noe. Det er mønsteret og begrunnelsen som teller: går forskjellen igjen for flere eldre ansatte, og er det vanskelig å finne en annen forklaring, står du sterkere.
Aslak og lønnsoppgjøret
Aslak Berge (63) er senioringeniør i et konsulentfirma. Lønnen er 620 000 kroner. I lønnsoppgjøret får han 1,5 prosent, som tilsvarer 9 300 kroner. Tre kolleger i samme stilling, alle under 45, får mellom 3,5 og 4 prosent. Ved 4 prosent ville Aslak fått 24 800 kroner, altså 15 500 kroner mer i året.
Aslak spør lederen, Tuva, hvorfor. Hun svarer at firmaet «må investere i dem som skal være her om ti år». Aslak har fått gode tilbakemeldinger og hatt en høy fakturering de siste to årene.
Utsagnet knytter forskjellen til alder, og Aslak kan vise til sammenlignbare kolleger. Det er nok til at firmaet må forklare. Kan de ikke vise andre, saklige grunner, har Aslak krav på etterbetaling av differansen og oppreisning for krenkelsen. Etter § 13-9 kan han kreve erstatning for det økonomiske tapet og oppreisning, uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides.
Hadde i stedet de yngre kollegene tatt på seg personalansvar eller ledet nye prosjekter det året, kunne forskjellen hatt en saklig forklaring.
Slik reiser du saken om lønnsøkningen
Be om en skriftlig begrunnelse for lønnsøkningen. Ta med tillitsvalgt i et møte, og vær konkret på hva du sammenligner deg med. Hold alt skriftlig, slik at du kan vise utviklingen over tid.
Går ikke saken i orden, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og nemnda kan tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold. Saker om økonomisk tap som erstatning avgjør nemnda bare i enkle saker og når nemnda er enstemmig. For et større krav kan du gå til domstolen, og forskjellen er forklart i Diskrimineringsnemnda eller domstol?.
Beslektet er forbigått forfremmelse på grunn av alder.
Kort oppsummert
- Lønn og lønnsøkning er omfattet av forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven § 13-1 og § 13-2.
- Mindre lønnsøkning fordi du er over 60 er ulovlig med mindre arbeidsgiver har saklige grunner som ikke handler om alder.
- Du må legge frem opplysninger som tyder på diskriminering, så må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
- Sammenlign med kolleger i lignende stilling og dokumenter hva som er sagt om alder eller pensjon.
- Du kan kreve erstatning for tapet og oppreisning, og du kan klage gratis til nemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.