Merking av garn og teiner: slik merker fritidsfiskere redskapen

Hva må merkes, og hva trenger ikke merkes?

Fiskeridirektoratet viser til høstingsforskriften §§ 66 og 68 når det gjelder merking av redskap for fritidsfiskere. Hovedreglene er:

• Alle vak, blåser og bøyer på redskap du lar stå i sjøen skal merkes med navn og adresse. Et vak er en stang eller et flagg som viser hvor redskapen står.
• Teiner og ruser skal merkes med de samme opplysningene, og dette gjelder også sanketeiner og samleteiner.
• Står teinene i en lenke, skal hver teine merkes for seg. Det holder ikke å merke bare blåsen i enden.
• Garn, line og snik trenger ikke å merkes på selve redskapen, men blåsene som er festet til dem, skal være merket.

Har du hummerteiner, skal blåsen i tillegg vise deltakernummeret ditt. Bruker du samme blåse til noe annet enn hummerfiske, kan nummeret bli sittende.

Slik merker du garn og teiner som fritidsfisker

Merkingen skal sitte godt synlig og være festet på den øvre delen av redskapet, der den utsettes minst for slitasje. Den skal tåle saltvann og være leselig over tid. Du velger selv design og størrelse, og kan lage merkingen selv eller kjøpe ferdig merkeutstyr.

Praktisk betyr det at en vanlig papirlapp eller tusj som går av i regnet, neppe er nok. Velg en plate, et stykke plast eller et annet materiale med inngravert eller preget tekst. Skriv fullt navn og postadresse. Et mobilnummer kan du ha i tillegg, men adressen er det som kreves.

Bruker du plastflasker eller kanner som blåser, er det ingen regel mot det, men Fiskeridirektoratet fraråder det. De blir lett til marint avfall når tauet ryker.

Hvorfor merkingen betyr noe for deg

Den som skader redskap som er satt ut i sjøen for fangst, må erstatte skaden uten hensyn til skyld, jf. havressurslova § 30. Det omfatter tap av fangst og tap som følge av at fisket avbrytes. Erstatningen kan reduseres eller falle bort bare hvis skadevolderen godtgjør at han er uten skyld. Som eier av redskap kan du altså kreve erstatning hvis en båt kjører over garnet ditt, men da må du kunne vise at det var ditt, og merkingen er beviset.

Mister du redskap, har du plikt til å lete etter den etter § 17. Den som bergar bortdrevne eller tapte redskaper, skal melde fra til eieren så snart som mulig, og har rett til bergelønn (§ 29). Er redskapen umerket, vet ikke finneren hvem som eier den, og du mister både redskapen og muligheten til å få den tilbake. Merkingen er altså det som gjør at en finner kan ringe deg i stedet for å kaste teinen.

Gjelder merkingen deg hvis dere er flere?

Ja. Merkingen er knyttet til den som eier redskapen. Setter dere ut teiner sammen, bør dere avtale hvem som er eier av hver enkelt redskap, og hver av dere merker sin. Er dere to voksne i samme båt, gjelder fortsatt de samme grensene for antall redskaper som for ett fartøy, men merkingen sier hvem som er ansvarlig for hver enkelt teine eller hvert garn.

Hva skjer hvis du ikke merker redskapen?

Fiskeridirektoratet kontrollerer fritidsfiske, jf. havressurslova § 44. Står redskap uten korrekt merking, kan kontrollmyndigheten reagere. Loven har egne regler om kontroll og straff. Det finnes også egne regler for hvor mange teiner og garn en fritidsfisker kan bruke, som du kan lese om i havressurslova § 22. Se også hele loven.

Forskriftene endres, og det er enkelte lokale regler, for eksempel i Oslofjorden. Sjekk Fiskeridirektoratets sider om merking før sesongen.

Kort oppsummert

• Alle blåser, vak og bøyer på redskap som står i sjøen skal merkes med eierens navn og adresse.
• Teiner og ruser skal merkes selv, og hver teine i en lenke for seg.
• Garn, line og snik trenger ikke merking på selve redskapen, så lenge blåsene er merket.
• Merkingen skal sitte øverst, være godt synlig og tåle saltvann.
• Hos hummerfiskere skal blåsen også vise deltakernummeret.