§ 22. Fritidsfiske i havet: redskap, utlendinger og unntak
- Fritidsfiske fra land eller fra ikke-merkeregistrerte båter er begrenset til enkle redskaper og faste tallgrenser.
- Utlendinger uten likestilling kan bare bruke håndredskap og kan ikke selge fangsten.
- Departementet kan i forskrift gi unntak, stramme inn og kreve opplysninger og registrering.
- Salg av fangst er begrenset av omsetningsgrensen i § 23.
§ 22. Sports- og rekreasjonsfiske
- handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar
- éi maskindriven jukse eller dorg
- garn med samla lengd på inntil 210 meter
- liner med inntil 300 onglar
- inntil 20 teiner eller ruser.
Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person eller dei same personane nyttar fleire fartøy.
Paragrafen setter rammene for fritidsfiske i havet. Den gjelder når du fisker fra land, eller fra en båt som ikke står i merkeregisteret (registeret over fartøy med registreringsmerke). Da må du holde deg til enkle redskaper. Håndsnøre og stang er kjernen. I tillegg er det lov med én maskindrevet juksa eller dorg og noen få faste redskaper med tallgrenser: høyst 20 teiner eller ruser, garn på til sammen 210 meter og line med opptil 300 kroker. Bruker samme person eller gruppe flere båter, legges redskapene sammen.
Utlendinger møter en strengere regel. Den som verken har norsk statsborgerskap eller regnes som likestilt etter deltakerloven, får bare drive sportsfiske med håndredskap. Redskapslista i første ledd er da uten betydning for dem. Fangsten kan heller ikke selges. Departementet kan i forskrift gi unntak for jakt på kystsel. Disse reglene gjelder ikke på Svalbard eller i havområdene rundt. Eksempel: en utenlandsk turist som ikke er likestilt med norsk statsborger, kan fiske med stang fra land, men kan ikke selge fisken.
Departementet kan justere ordningen i forskrift. Det kan slippe til landnot, og det kan gi unntak der det er nødvendig for å fremme kystkultur. Motsatt kan det innføre kvotebegrensninger, strengere redskapsgrenser eller fiskeforbud i bestemte områder når hensynet til ressursforvaltningen tilsier det. Departementet kan også kreve opplysninger om fangsten fra anlegg og virksomheter som driver eller legger til rette for fritidsfiske i næring. For statistikk kan et utvalg fritidsfiskere pålegges å rapportere. Det kan settes krav om registrering av slike virksomheter, og retten til å stå i registeret kan trekkes tilbake ved grove eller gjentatte brudd. Jakt på kystsel fra land og fra ikke-merkeregistrerte fartøy kan tillates i forskrift, uavhengig av redskapsgrensene.
Paragrafen henger sammen med omsetningsgrensen i § 23. Fangst tatt fra land eller med ikke-merkeregistrert fartøy kan ikke selges for mer enn 50 000 kroner per kalenderår for hver person eller hvert foretak. Grensen gjelder selv om flere selger fangst fra samme båt. Andre nabobestemmelser gjelder også for fritidsfiskere. Fisket skal skje så skånsomt som mulig (§ 16). Sprengstoff, skytevåpen og gift er forbudt (§ 18). Den som mister eller må kutte redskap, har plikt til å lete etter det (§ 17). Departementet kan dessuten forby eller begrense fiske i områder som er påvirket av forurensning (§ 21). Etter § 5 gjelder loven for alle innenfor det stedlige virkeområdet, men i den økonomiske sonen gjelder forskrifter bare for utlendinger når forskriften sier det. Paragrafen er også nevnt av § 13 (kvoter til forskning, overvåking, undervisning og redskapsforsøk), § 23b (om utlendingers fiske) og § 46 (gjennomføring av kontroll).