Mekling utenfor retten: slik fungerer det etter tvisteloven

Avtalen om mekling

Reglene står i tvisteloven kapittel 7. Tvisteloven § 7-1 sier at partene for en rettslig tvist kan avtale utenrettslig mekling etter tvisteloven. Avtalen skal være skriftlig, og den må angi at tvistelovens regler om utenrettslig mekling skal anvendes. En e-post som sier at begge ønsker mekling, er derfor ikke nok alene. Dere må også si at det er tvistelovens regler som gjelder.

Er avtalen inngått før tvisten oppsto, for eksempel som en klausul i en kontrakt, er den ikke bindende for en forbruker. Du som forbruker kan altså velge å ikke delta. Begge parter kan dessuten når som helst kreve meklingen avsluttet.

Slik velger dere mekler

Partene kan selv avtale hvem som skal være mekler, eller hvordan mekleren skal oppnevnes (§ 7-2). Dere kan altså velge en person med faglig bakgrunn som begge stoler på. Loven setter ikke krav om at mekleren er jurist.

Alternativt kan dere i fellesskap be tingretten oppnevne en mekler fra rettens utvalg av rettsmeklere. Anmodningen må være skriftlig og undertegnet av begge parter, og den må opplyse om hva tvisten gjelder. Avslår retten å oppnevne en mekler, kan partene i fellesskap anke beslutningen.

Mekleren skal være upartisk og uavhengig, og kvalifisert for vervet. Mekleren skal uoppfordret si fra om forhold som kan skape berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. Med samtykke fra partene kan mekleren bruke en hjelper.

Slik foregår meklingen

Etter § 7-3 skal du delta selv eller være representert av en person med fullmakt til å inngå avtale om minnelig løsning. Mekleren skal følge det dere har avtalt om framgangsmåten, så langt det gir en forsvarlig behandling. Har dere ikke avtalt noe, bestemmer mekleren dette i samråd med dere.

Mekleren kan holde møter med partene hver for seg eller samlet. Mekleren skal opptre upartisk og virke for en minnelig løsning, og kan sette fram forslag og gi uttrykk for styrke og svakhet i argumentene.

Det føres en protokoll som viser hvem som deltar. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve at det protokolleres. Det du sier under meklingen, er vernet av samme bevisforbud og taushetsplikt som i rettsmekling (§ 8-6, jf. § 7-3 sjette ledd).

Meklingen avsluttes når dere inngår en avtale, når mekleren erklærer videre mekling uhensiktsmessig, eller når en eller begge parter sier at de ikke ønsker mer mekling.

Hva det betyr for forliksrådet

Utgangspunktet er at en sak om formuesverdier først skal behandles i forliksrådet før tingretten kan ta den. Etter § 6-2 andre ledd gjelder dette likevel ikke når utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomført. Saken kan da gå direkte til tingretten.

Er du redd for at tvisten ender i retten uansett, kan utenrettslig mekling derfor spare deg for ett trinn. La meklingen få en tydelig avslutning, slik at protokollen viser at den er gjennomført.

Enighet og kostnader

Blir dere enige, avsluttes meklingen ved at dere inngår en minnelig avtale (§ 7-3 femte ledd). Skriv avtalen tydelig: hvem som skal gjøre hva, når, og hva som skjer hvis det ikke skjer. Er avtalen uklar, har dere en ny tvist om hva dere ble enige om. Mekleren kan forklare seg om at en avtale er i samsvar med det dere ble enige om under meklingen, men ellers er det bevisforbud om selve meklingen.

Mekleren har krav på godtgjøring. Hvis ikke annet er avtalt, er partene ansvarlige for like deler (§ 7-4). Det er verdt å avtale dette skriftlig sammen med meklingsavtalen.

Kort oppsummert

• Partene kan avtale utenrettslig mekling etter tvisteloven. Avtalen må være skriftlig og vise til tvistelovens regler (§ 7-1).
• En avtale inngått før tvisten oppsto, binder ikke en forbruker.
• Partene velger mekler selv, eller ber i fellesskap tingretten oppnevne en fra utvalget.
• Gjennomført mekling gjør at saken kan gå direkte til tingretten uten forliksrådet (§ 6-2).
• Begge kan når som helst kreve meklingen avsluttet, og taushetsplikten gjelder som i rettsmekling.