Hva er mekling før streik, og hvem er riksmekleren?

Hvem riksmekleren er og hva jobben går ut på

Riksmekleren er en fast, offentlig mekler for hele landet. Ordningen står i arbeidstvistloven § 11, som sier at Kongen oppnevner riksmekleren for tre år om gangen. Samme paragraf gir Kongen rett til å oppnevne kretsmeklere for de enkelte meklingskretsene og særskilte meklere for enkeltsaker.

Riksmekleren leder hele meklingsinstitusjonen og er overordnet de andre meklerne (§ 12). Riksmekleren kan mekle selv eller overlate saken til en kretsmekler eller en særskilt mekler, og kan også ta over saker som hører under en kretsmekler.

Mekleren er ikke dommer. Mekleren kan ikke bestemme hva lønnen skal bli. Oppgaven etter loven er å forsøke å få partene enige om et «rimelig forlik». Mekleren kan legge fram et meklingsforslag, men det blir bare bindende hvis partene godtar det.

Når saken havner hos riksmekleren

Mekling er bare aktuelt i en interessetvist (uenighet om hva lønns- og arbeidsvilkårene skal være framover, for eksempel i et lønnsoppgjør). Gjelder uenigheten hvordan en tariffavtale skal forstås, er det en rettstvist. Den kan aldri løses med streik, men må tas til Arbeidsretten (§ 8 første ledd).

Gangen er som regel slik:

1. Fagforeningen og arbeidsgiversiden forhandler, men forhandlingene ender med brudd.
2. Forbundet gir plassoppsigelse (varsel om at medlemmene vil legge ned arbeidet). Fristen er 14 dager hvis ikke tariffavtalen sier noe annet (§ 15).
3. Samtidig sender forbundet melding til riksmekleren om plassoppsigelsen og om at forhandlingene er brutt (§ 16).
4. Riksmekleren nedlegger midlertidig forbud mot streik og innkaller partene til mekling (§§ 19 og 20).

Forbudet i punkt 4 skal nedlegges når streiken kan skade allmenne interesser. Forbudet må være sendt innen to virkedager etter at riksmekleren fikk meldingen om brudd.

Fristene i meklingen

Loven setter en ramme for hvor lenge meklingen kan dra ut. Når det har gått ti dager etter at forbudet mot streik ble nedlagt, kan hver av partene kreve at meklingen avsluttes. Meklingen må da være avsluttet senest fire dager etter at kravet ble satt fram (§ 25). Det er derfor nyhetene ofte melder om en «meklingsfrist» et bestemt døgn.

Partene kan bli enige om å fortsette etter fristen hvis mekleren mener det er mulig å komme fram. Det kalles gjerne mekling på overtid.

I tillegg gjelder en fast sperre i alle saker: streik kan tidligst settes i gang fire virkedager etter at riksmekleren fikk melding om brudd, og ikke før plassoppsigelsesfristen er ute (§ 18).

For statsansatte gjelder tjenestetvistloven, med egne frister for meklingen.

Hva som skjer etter mekling før streik hos riksmekleren

Det er tre mulige utfall:

• Partene blir enige. Da skrives en ny tariffavtale sammen med mekleren (§ 25 tredje ledd).
• Mekleren legger fram et forslag som partene sender til avstemning blant medlemmene. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig, med rene ja- og nei-stemmer (§ 26).
• Partene blir ikke enige. Da avsluttes meklingen, og den plassoppsigelsen som er gitt, kan settes i verk. Streiken starter da for medlemmene som forbundet har tatt ut.

Blir et meklingsforslag stemt ned senere, kan plassoppsigelsen settes i verk med fire dagers varsel mellom partene, med mindre tariffavtalen har kortere frist (§ 28).

Fram til streik er lovlig, gjelder den gamle tariffavtalen videre (§ 8 tredje ledd). Lønnen din går altså ikke ned mens partene mekler. Endringen fra et nytt oppgjør gjelder ofte tilbake i tid fra utløpet av den gamle avtalen, men det avgjøres i selve oppgjøret.

Hvis streiken stoppes etter meklingen

Selv om meklingen er avsluttet og streiken er i gang, kan staten gripe inn. Stortinget kan vedta tvungen lønnsnemnd ved lov, og regjeringen kan gjøre det samme midlertidig ved provisorisk anordning. Da må de streikende gå tilbake på jobb, og Rikslønnsnemnda avgjør tvisten. Avgjørelsen får samme virkning som en tariffavtale.

Inngrep skjer først og fremst når streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare. Streikeretten er vernet som en menneskerettighet, og inngrep uten slik fare har fått kritikk fra internasjonale organer.

Lønn under streik, streikebidrag og vernet mot oppsigelse er forklart i artikkelen om lønn og oppsigelse under streik.

Kort oppsummert

• Mekling før streik er obligatorisk i interessetvister, og riksmekleren leder meklingen eller overlater den til en kretsmekler.
• Riksmekleren oppnevnes av Kongen for tre år av gangen og kan ikke tvinge fram en løsning.
• Etter ti dager med forbud kan en part kreve meklingen avsluttet, og den må da slutte innen fire dager.
• Streik er først lovlig når meklingen er avsluttet uten enighet, og den gamle tariffavtalen gjelder fram til da.