Sympatistreik og politisk streik – må jeg delta, og er det lov?

Elias får to meldinger samme uke

Elias jobber som terminalarbeider hos et transportfirma. Mandag kommer det en melding fra klubben: forbundet ber medlemmene stille opp i en to timers sympatiaksjon fredag formiddag, til støtte for renholdere i en annen bedrift som er i lovlig konflikt om lønn.

Onsdag kommer en annen melding, denne gangen fra et nettverk han følger, om en kortvarig politisk streik samme uke mot et forslag om endringer i pensjonsalderen. Elias er usikker på begge deler: må han delta, og risikerer han noe fra arbeidsgiveren om han gjør det?

Han ringte klubblederen sin torsdag kveld for å sortere de to sakene fra hverandre, siden begge involverte fravær fra jobb samme uke, men hadde helt ulikt utgangspunkt. Klubblederen begynte med å spørre hvilken av de to som bekymret ham mest, og brukte deretter resten av samtalen på å forklare hvorfor svaret faktisk er forskjellig for de to.

Politisk streik: en tradisjon, ikke en rettighet du kan kreve

Kortvarige politiske markeringsaksjoner har eksistert i norsk arbeidsliv i generasjoner, typisk noen timer eller en enkelt arbeidsdag, rettet mot en politisk sak snarere enn mot arbeidsgiverens egne beslutninger. Fordi aksjonen ikke handler om lønns- og arbeidsvilkårene i Elias' egen tariffavtale, kommer den i utgangspunktet ikke i konflikt med fredsplikten som gjelder mens avtalen løper.

Det er likevel ikke en individuell rettighet Elias kan påberope seg alene overfor sjefen sin: det er en kollektiv beslutning fagforeningen tar, og han deltar fordi han er medlem og selv velger å stille, ikke fordi loven gir ham et fast antall timer fri til formålet.

Beslutningen om å organisere en slik aksjon lokalt ligger som regel hos de tillitsvalgte, de samme personene som har egen rett til fri arbeidstid til tillitsvalgtarbeid for å ivareta akkurat denne typen oppgaver overfor medlemmene sine.

Nettopp denne kortvarigheten er det som gjør den akseptert. En politisk aksjon som strekker seg over dager eller uker, rettet mot samme sak, beveger seg lenger bort fra den symbolske markeringen tradisjonen bygger på, og nærmere noe som kan ligne et forsøk på å legge press på egen arbeidsgiver i en sak arbeidsgiveren ikke har noen innflytelse over i utgangspunktet.

Sympatistreik: støtte til andres kamp, med grenser

En sympatiaksjon er annerledes bygget opp: den støtter en konkret, pågående og lovlig konflikt andre steder, for eksempel et brudd i lønnsforhandlinger hos en annen arbeidsgiver. Slik støtteaksjon kan være lovlig selv om Elias' egen arbeidsgiver ikke er part i hovedkonflikten, forutsatt at aksjonen står i et rimelig forhold til det den skal støtte og ikke går lenger enn nødvendig for å markere solidaritet.

En sympatiaksjon som i praksis blir en varig arbeidsstans uten sammenheng med hovedkonflikten, mister lett den beskyttelsen loven ellers gir en slik aksjon.

Elias sitt tilfelle er et lærebokeksempel: renholderne står i en konkret, pågående lønnskonflikt med sin egen arbeidsgiver, og forbundets to timer lange markering er tydelig avgrenset i tid og formål. Jo tettere aksjonen ligger opp mot den faktiske konflikten den støtter, desto tryggere står den rettslig.

Ingen kan tvinge Elias til å delta, men å la være har en pris

Arbeidsgiveren kan ikke pålegge Elias å jobbe under en lovlig vedtatt aksjon han velger å delta i, og kan heller ikke sanksjonere ham for det. Samtidig er det ingen som kan tvinge ham til å bli med.

Velger han å stå over, er det først og fremst et spørsmål internt i fagforeningen og på arbeidsplassen, ikke noe arbeidsgiveren har noen rolle i å håndheve. Mange opplever likevel et sosialt press fra kolleger dersom de blir stående igjen alene på gulvet mens resten av avdelingen er ute.

Deltar Elias, kan han heller ikke motta lønn fra arbeidsgiveren for timene aksjonen varer, siden det er hans eget fravær som skaper situasjonen, ikke arbeidsgiverens beslutning. Fagforeningen dekker i noen tilfeller et solidaritetsbidrag til medlemmer som deltar i lengre aksjoner, men en kortvarig markering av denne typen er sjelden av det omfanget at spørsmålet kommer opp i det hele tatt.

Det som faktisk er ulovlig: aksjoner i strid med fredsplikten

Det Elias derimot bør være forsiktig med, er en spontan arbeidsnedleggelse som ikke er besluttet gjennom de riktige kanalene i fagforeningen, mens hans egen tariffavtale fortsatt løper.

En slik aksjon, ofte kalt en villstreik, mangler den lovlige forankringen som beskytter deltakerne, og kan i prinsippet møtes med reaksjoner fra arbeidsgiveren på en helt annen måte enn en organisert sympati- eller politisk aksjon. Han valgte derfor å delta i sympatiaksjonen fredag, men å sjekke med klubben før han eventuelt sluttet seg til noe han selv hadde hørt om på nettet uten at forbundet sto bak.

Stanses selve hovedkonflikten renholderne står i, for eksempel ved tvungen lønnsnemnd, forsvinner samtidig grunnlaget for sympatiaksjonen, siden den ikke lenger støtter noen pågående, lovlig arbeidskamp.

Kort oppsummert

• Kortvarig politisk streik rammes normalt ikke av fredsplikten, fordi den retter seg mot en politisk sak, ikke mot egen arbeidsgiver.

• Sympatistreik til støtte for en pågående, lovlig konflikt andre steder kan være lovlig, forutsatt at aksjonen står i rimelig forhold til det den støtter.

• Verken politisk streik eller sympatistreik er en individuell plikt: det er en kollektiv beslutning, og ingen kan tvinges til å delta eller til å la være.

• En spontan aksjon uten forankring i fagforeningen, mens egen tariffavtale løper, mangler den beskyttelsen en lovlig aksjon har.