Kan megleren fortelle andre hvem som har budt på boligen?

Hva taushetsplikten omfatter

Foretak som driver eiendomsmegling, og alle som arbeider der, skal bevare taushet overfor uvedkommende om det de får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Det står i eiendomsmeglingsloven § 3-6. Plikten gjelder alt de får vite mens de utfører arbeidet.

Hvem du er, hvor mye du har lånt, og hvor mye du er villig til å betale, er opplysninger om deg som person. Når du legger inn bud, legger du dem i hendene på megleren, og megleren kan ikke bruke dem som samtaleemne. Det gjelder uansett om den som spør, er en nabo, en journalist, en kollega eller en annen som er interessert i samme bolig.

Taushetsplikten har en praktisk side også. Hvis budgivere ikke kunne stole på diskresjon, ville mange tenkt seg om to ganger før de la inn et bud. Regelen gjør at du kan by uten å risikere at hele nabolaget vet hva du har tilbudt.

Hva andre budgivere får vite

Megleren skal informere både selgeren, budgiverne og andre interessenter skriftlig om mottatte bud, så langt det er nødvendig og mulig. Meldingen skal inneholde budets størrelse, forbehold og akseptfrist. Det følger av eiendomsmeglingsloven § 6-8 femte ledd.

Det er altså åpent for alle som er med i budrunden hva høyeste bud er, og hvor lenge det gjelder. Navnet på budgiveren hører ikke med til dette. Du kan få vite at det ligger inne et bud på 5 100 000 kroner med finansieringsforbehold til fredag klokken 15.00. Du får ikke vite at det er naboen i nummer 14.

Etter at handelen er kommet i stand, eller budrunden er avsluttet uten handel, kan den som har lagt inn bud, kreve kopi av budjournalen. Den skal da være anonymisert. Journalen viser tidspunktene og beløpene, men ikke navnene på de andre.

Hva selgeren får se

Selgeren er megleren oppdragsgiver. Han skal kunne ta stilling til hvert bud, og da trenger han normalt å vite hvem som står bak det. Budjournalen inneholder budgiverens eller fullmektigens navn og kontaktinformasjon, og når handelen er gjort, skal både kjøper og selger få kopi av journalen uten ugrunnet opphold.

Taushetsplikten i § 3-6 gjelder megleren og de som arbeider for meglerforetaket. Selgeren som privatperson er ikke bundet av den. Kjøperen får også kopi av budjournalen og ser dermed hvem de andre budgiverne var. Budjournalen skal vise budgiverens eller fullmektigens navn. Er det viktig for deg å være anonym, anbefaler Forbrukerrådet derfor at du byr gjennom en fullmektig.

Merk at opplysningene om budene er åpne på en annen måte. Megleren skal ikke formidle bud med forbehold om at selve budet eller forbehold i budet skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Du kan altså ikke by hemmelig. Det er bare identiteten din som er beskyttet, ikke beløpet eller vilkårene.

Hva kan du gjøre hvis megleren røper navnet ditt?

Har du grunn til å tro at megleren har fortalt andre hvem du er, kan du kreve en forklaring fra meglerforetaket skriftlig. Du kan også klage. Finanstilsynet fører tilsyn med meglere og kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på taushetsplikten i § 3-6 og pliktene ved budgivning i § 6-8.

Har røpingen påført deg et tap, for eksempel fordi en konkurrent brukte opplysningene til å by deg opp, kan erstatning være aktuelt etter de alminnelige reglene. Du må da kunne vise at megleren faktisk brøt reglene, at du har lidt et tap, og at tapet skyldes bruddet. Det kan være vanskelig å bevise.

Vær oppmerksom på at taushetsplikten ikke hindrer deg selv i å fortelle om budet ditt til hvem du vil. Den begrenser bare megleren.

Kort oppsummert

• Megleren har taushetsplikt etter eiendomsmeglingsloven § 3-6 og kan ikke fortelle uvedkommende hvem som har budt på boligen.
• Andre budgivere og interessenter får vite budets størrelse, forbehold og akseptfrist, men ikke navnet på budgiveren.
• Selgeren er oppdragsgiver og får normalt vite hvem budgiverne er. Etter handelen får også kjøperen budjournalen med navnene.
• Den som har budt, kan etter handelen kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.
• Brudd på taushetsplikten kan du klage på, og Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr.