Kan meddommeren være inhabil?

Reglene gjelder meddommere som dommere

Domstolloven setter opp grunner som gjør en dommer inhabil, eller ugild, som loven sier. Reglene gjelder også for meddommere: rettens leder skal før forhandlingen gjøre dem oppmerksom på at de er utelukket hvis de er i et tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis det foreligger omstendigheter som i § 108 (domstolloven § 115). Hensikten er at partene skal kunne stole på at de som dømmer, ikke har en egeninteresse eller bånd til saken.

Hvem som regnes som inhabil meddommer etter § 106

Paragraf 106 er listen over de klare tilfellene. En meddommer kan ikke delta:

• når han selv er part i saken eller i straffesak er fornærmet ved den straffbare handlingen
• når han er i slekt eller svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nær som søskenbarn, med en som er part eller fornærmet
• når han er eller har vært gift med, er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en slik person
• når han har handlet i saken for en part, for påtalemyndigheten eller for den fornærmede
• når han er i slekt eller svogerskap så nær som søsken, eller gift eller forlovet med, den som handler i saken for en part, påtalemyndigheten eller den fornærmede

Loven nevner også andre tilfeller, blant annet verv i styret for et selskap eller en forening som er part. Dessuten kan en som skal være vitne i saken og har noe å forklare, ikke være dommer (§ 107).

Ellers: omstendigheter som svekker tilliten

Den som ikke faller inn under § 106, kan likevel være utelukket når andre særegne omstendigheter er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet (§ 108). Dette gjelder særlig når en part krever det av den grunn. Her finnes ingen liste. Retten gjør en samlet vurdering av hvor tett forholdet er. Det avgjøres av hvor nært og hvor nylig forholdet er. Et nært vennskap eller en nylig konflikt med en part veier tyngre enn å bo i samme bygd.

Domstolloven sier også at den som er siktet for et straffbart forhold uten at det har endt med et forelegg, ikke skal gjøre tjeneste (§ 91).

Hvem skal si fra, og når

Rettens leder skal før forhandlingen begynner be både meddommerne og partene si fra hvis noe av dette er aktuelt (§ 115). Men det er meddommeren som kjenner til sine egne forhold. Kjenner du tiltalte, et vitne eller den fornærmede, bør du si fra så snart du ser det, helst allerede når du får navn på partene i innkallingen.

Partene har også et ansvar. En part som vil kreve at noen utelukkes, bør gjøre det så snart han får vite om forholdet. Utelukkelse etter § 108 kan han ikke lenger kreve hvis han har visst om omstendighetene men likevel har latt saken gå for retten (§ 111). Kravet kan fremsettes muntlig eller skriftlig, og det skal oppgi grunnene.

Hva retten gjør

Retten avgjør om en meddommer skal utelukkes, og avgjørelsen treffes ved kjennelse, en avgjørelse med begrunnelse. Retten kan undersøke forholdet av eget tiltak og kan oppfordre en part til å gjøre nærmere rede for grunnen. Kommer det fram at en meddommer er inhabil, trer et varamedlem inn, eller retten tilkaller eller trekker en ny meddommer.

Kommer det først etter dommen fram at en meddommer var inhabil, kan det reise spørsmål om retten var riktig sammensatt. Derfor er det bedre å si fra tidlig.

Når inhabiliteten oppdages under saken

Det hender at en meddommer først i rettssalen forstår at han kjenner et vitne eller en av partene. Da skal han si fra til rettens leder med en gang, og forhandlingen kan stanses mens retten tar stilling. Blir meddommeren utelukket etter at hovedforhandlingen er begynt, kan et varamedlem tre inn, eller forhandlingen må gjentas i det omfanget som er nødvendig (se domstolloven § 93). Det er derfor bedre å melde fra før rettsdagen, når innkallingen nevner navnene.

Kort oppsummert

• En inhabil meddommer kan ikke delta, og reglene i domstolloven § 106 til § 108 gjelder også for meddommere.
• Klare tilfeller er blant annet at meddommeren er part eller fornærmet, nær i slekt med en part, eller har handlet i saken for en part.
• Andre særegne omstendigheter som svekker tilliten til uhildetheten, kan også gi utelukkelse, og retten vurderer dem konkret.
• En inhabil meddommer bør si fra så tidlig som mulig, og partene bør kreve utelukkelse så snart de vet om forholdet.