Må selgeren delta i meklingen hos Forbrukerrådet?
Nei, deltakelse i Forbrukerrådets mekling er frivillig for selgeren. Sier selgeren nei, kan saken normalt likevel tas videre i systemet, avhengig av sakstype - blant annet mot Forbrukerklageutvalget eller gjennom forliksrådet, som reguleres av tvisteloven kapittel 6, uten at det er avklart hvor mye § 6-2 der egentlig har å si for akkurat denne situasjonen. Enkelte bransjer, som finans og forsikring, har egne ordninger der medlemskap i en klagenemnd trolig er obligatorisk for selskapene.
Forbrukerrådets mekling er en tilbudt løsning, ikke en plikt for selgeren. Det overrasker en del forbrukere som opplever at selgeren rett og slett ikke svarer på henvendelsen fra megleren, og lurer på om det finnes noen sanksjon mot dette. Som hovedregel finnes det ikke.
Mange forbrukere tenker seg mekling som noe i nærheten av en stevning - noe motparten er nødt til å forholde seg til. Slik er ordningen ikke bygget opp. Den ligner mer på en invitasjon: Forbrukerrådet tilbyr en nøytral kanal for å løse saken, men verken forbrukeren eller selgeren kan tvinges til å bruke den.
Hvorfor er ikke deltakelse i meklingen en plikt for selgeren?
Ordningen er bygget som et frivillig, gratis alternativ til den ordinære domstolsbehandlingen, og frivilligheten gjelder begge veier. Akkurat som forbrukeren ikke er tvunget til å akseptere et meklingsforslag, er selgeren ikke tvunget til å møte til mekling i det hele tatt. Systemet er innrettet for å løse saker der begge parter faktisk ønsker en minnelig løsning - ikke for å tvinge en motvillig selger til bordet.
Hva skjer hvis selgeren takker nei til å delta?
Da avsluttes meklingsforsøket normalt uten resultat, og forbrukeren står igjen med de øvrige alternativene: en klage til Forbrukerklageutvalget dersom sakstypen dekkes der, eller en forliksklage til forliksrådet etter reglene i tvisteloven kapittel 6. At selgeren har avslått mekling, er ikke i seg selv noe som styrker eller svekker en senere sak - det er fortsatt det underliggende kravet som avgjør utfallet.
Forbrukerrådet gir deg normalt en bekreftelse på at meklingen er forsøkt og ikke lyktes, uavhengig av om det skyldtes uenighet i selve saken eller at selgeren ikke deltok. Denne bekreftelsen er nyttig å ha med videre, siden både utvalget og forliksrådet ofte spør om hva som allerede er forsøkt av alternative løsninger før saken formelt tas videre i systemet.
Svekker det saken din at selgeren ikke møter til mekling?
Ikke nødvendigvis. En manglende deltakelse fra selgeren sier lite om hvem som har rett i selve tvisten. Det kan bety at selgeren mener saken er grunnløs, at selgeren ikke prioriterer saken, eller rett og slett at selgeren ikke har satt seg inn i hvordan ordningen fungerer. Ta uansett vare på dokumentasjon på at selgeren er innkalt og har unnlatt å svare - det kan være nyttig bakgrunnsinformasjon om saken senere havner hos et klageorgan eller i forliksrådet.
La deg heller ikke friste til å tolke tausheten som en innrømmelse. En dommer eller et utvalgsmedlem vil vurdere kravet ditt ut fra dokumentasjonen og regelverket, ikke ut fra hvor mange ganger selgeren har unnlatt å svare på en frivillig invitasjon til mekling.
Hvilke bransjer har egne, obligatoriske klageordninger i stedet?
Innenfor finans og forsikring er det vanlig med egne bransjenemnder der medlemskap er obligatorisk for selskapene, slik at forbrukeren har en reell klagevei uavhengig av selskapets egen vilje til å delta. Utenfor slike særordninger, i vanlig forbrukerkjøp av varer og tjenester, er hovedregelen fortsatt at mekling hos Forbrukerrådet er frivillig for begge parter.
Er du usikker på om selgeren din er tilknyttet en slik obligatorisk ordning, kan det være verdt å sjekke selskapets nettsider eller kvitteringen for henvisning til en bestemt klagenemnd. Finner du ingen slik henvisning, er det trolig den ordinære, frivillige meklingsordningen hos Forbrukerrådet som er riktig vei videre for saken din.
Husk også at selv om selgeren din ikke er bundet av en obligatorisk nemndordning, kan bransjen likevel ha en frivillig merkeordning eller et kvalitetsstempel som forutsetter at medlemmene svarer på henvendelser innen en viss tid. Er selgeren tilsluttet en slik ordning, kan det være et ekstra egnet sted å nevne saken dersom den ordinære meklingen ikke gir resultater.
Kan noe likevel presse en selger til å delta i praksis?
Ja, indirekte. Selv om det ikke finnes en lovbestemt plikt, kan bransjeorganisasjoner eller varemerker som selgeren er tilsluttet, ha egne retningslinjer om at medlemmer bør delta i mekling når Forbrukerrådet ber om det. Et selskap som gjentatte ganger avstår fra å delta, risikerer også at det blir kjent - blant annet gjennom omtale eller statistikk Forbrukerrådet selv kan publisere - noe som kan påvirke omdømmet mer enn en enkelt tapt sak ville gjort.
Bør du sende klagen til utvalget eller forliksrådet med en gang selgeren uteblir fra meklingen?
Ikke nødvendigvis med en gang. Vent gjerne til meklingsforsøket er formelt avsluttet og du har fått en bekreftelse fra Forbrukerrådet på at saken ikke lot seg løse, siden en slik bekreftelse ofte er nyttig dokumentasjon i en senere klage. Bruk samtidig tiden til å gjøre klar den øvrige dokumentasjonen - avtalen, korrespondansen og et tydelig formulert krav - slik at neste steg i systemet kan starte uten unødig opphold.
Kort oppsummert
Selgeren kan la være å møte til mekling uten at det får direkte konsekvenser for selve tvisten. Går meklingen i vasken av den grunn, er neste steg normalt en klage til et relevant klageorgan eller en forliksklage etter reglene i tvisteloven kapittel 6, avhengig av hva saken din gjelder.