Må rabattprisen vise hva varen faktisk kostet før nedsettelsen?
Ja. En oppgitt førpris som ikke er reell — for eksempel fordi varen aldri er solgt til den prisen, eller fordi prisen ble hevet rett før «tilbudet» — kan gjøre selve rabatten til en villedende prisopplysning etter markedsføringsloven § 7.
Prisen var streket over: fra 1499 til 799. Spørsmålet er om varen noensinne kostet 1499 kroner hos denne selgeren.
Hva skal førprisen egentlig vise?
Poenget med en streket-over førpris er å vise forbrukeren hvor mye hen sparer sammenlignet med en reell, tidligere pris. Fungerer førprisen som tenkt, gir rabatten et ærlig bilde av besparelsen. Er førprisen derimot et tall som aldri har vært den faktiske, gjeldende prisen — bare satt høyt for å gjøre nedsettelsen mer imponerende — mister rabatten sin funksjon, og det som selges som et tilbud, er egentlig bare den vanlige prisen forkledd som noe bedre. Denne typen «kampanjer» er særlig utbredt rundt store handelsdager, når kundene i utgangspunktet forventer og leter etter store prisavslag, noe som gjør en oppblåst prosentsats ekstra fristende å bruke for en selger som vil skille seg ut i mengden. Store, runde prosenttall som «70 % avslag» selger inn en følelse av godt kupp langt kraftigere enn en beskjeden, reell rabatt på noen få prosent, og det er nettopp denne følelsen som gjør en falsk førpris så lønnsom å ty til.
Er det lov å heve prisen rett før en kampanje?
Å heve prisen kort tid før en «rabatt» annonseres, slik at nedsettelsen ser større ut enn den er, rammer trolig markedsføringsloven § 7 om villedende handlinger, siden opplysningen om pris da blir uriktig — kunden ledes til å tro at hen sparer mer enn det som faktisk er tilfellet. Det er selve realiteten i førprisen, ikke tallet i seg selv, loven bryr seg om: har varen vært solgt til den prisen i en rimelig periode før kampanjen, eller er den bare der for syns skyld. Flere andre europeiske land har lovfestet krav om at førprisen skal vise laveste pris varen har hatt i en bestemt periode før nedsettelsen, nettopp for å hindre denne typen kunstig oppblåsing — et prinsipp som gir en god pekepinn på hva som regnes som ryddig praksis også her, selv om Norge ikke har akkurat samme regel. Tenk deg selv gjennom testen: har varen vært solgt til den påståtte førprisen i en periode du med rimelighet kan kalle «normal», eller er tallet bare hentet frem i det øyeblikket kampanjen skulle startes?
Hvordan avslører jeg en falsk førpris?
Prishistorikk-tjenester og skjermbilder av tidligere annonser er de vanligste bevisene. Har du selv sett varen annonsert til en lavere pris tidligere, eller finner du arkiverte versjoner av produktsiden som viser noe annet enn den påståtte førprisen, har du et konkret grunnlag for å hevde at rabatten var fiktiv. Sammenligning mot andre selgeres priser i samme periode kan også styrke bildet, selv om det alene ikke beviser noe om akkurat denne selgerens prishistorikk. Har du selv en gammel ordrebekreftelse eller et skjermbilde fra flere måneder tilbake som viser en lavere pris enn den påståtte førprisen, er det trolig ditt sterkeste enkeltbevis, siden det kommer direkte fra selgerens egen nettside på et konkret tidspunkt. Ta med dato og klokkeslett i egne notater når du tar skjermbilder, slik at tidslinjen blir umulig å så tvil om senere. Har du kjøpt varen hos en fysisk butikk, kan gamle reklameaviser eller kampanjeoversikter på selgerens egen nettside fylle samme funksjon som skjermbilder fra en nettbutikk.
Hva kan jeg kreve hvis rabatten var fiktiv?
Har du kjøpt varen i tillit til at rabatten var reell, kan du klage til selgeren og vise til dokumentasjonen din. Selve kjøpsavtalen står seg som regel likevel — du har fått varen til den prisen du betalte — men en fiktiv førpris kan være grunnlag for å varsle Forbrukertilsynet, som kan følge opp selgeren uavhengig av din enkeltsak. Føler du deg lurt nok til at du ikke ville kjøpt varen uten den påståtte rabatten, er det likevel verdt å ta kontakt med selgeren direkte og se om de er villige til å tilby en form for kompensasjon, selv om du neppe har noe rettslig krav på det alene.
Hvem passer på at førpriser er reelle?
Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven og har tidligere grepet inn overfor aktører som systematisk bruker kunstig høye førpriser i kampanjer. Tilsynet ser gjerne etter mønstre over tid, snarere enn enkeltstående avvik, så en dokumentert historikk over flere kampanjer fra samme selger veier tyngre enn ett enkelt tilfelle. Nettbutikker med gjentatte kampanjer gjennom hele året, der «rabatten» i praksis alltid er der i en eller annen form, er en type mønster tilsynet har vist særlig interesse for. Er du usikker på om noe du har opplevd, er verdt å melde inn, er terskelen for å ta kontakt med tilsynet lav — du trenger ikke være hundre prosent sikker på det juridiske før du beskriver det du har sett.
Kort oppsummert
En rabatt er bare ærlig hvis førprisen den bygger på faktisk har vært den gjeldende prisen. Er førprisen kunstig hevet rett før kampanjen, kan det være en villedende prisopplysning etter markedsføringsloven § 7 — dokumenter prishistorikken, og send saken videre til Forbrukertilsynet hvis mønsteret går igjen.