Kan en lav lokkepris i annonsen villede meg som kjøper?
Ja. En lokkepris (en unormalt lav pris brukt for å trekke kunder inn, uten at varen faktisk er tilgjengelig til den prisen i praksis) kan være en villedende handling etter markedsføringsloven § 7, som forbyr uriktige eller villedende prisopplysninger.
Annonsen lovet et kamera til en brøkdel av normalprisen. Da du klikket deg inn, var det tomt for varer i den prisen — bare et dyrere alternativ sto igjen på lager.
Hva kjennetegner en lokkepris i strid med reglene?
En lokkepris er en unormalt lav pris som brukes for å trekke oppmerksomhet, uten at selgeren egentlig har til hensikt eller kapasitet til å selge noe særlig av varen til den prisen. Etter markedsføringsloven § 7 er det forbudt å gi uriktige eller villedende opplysninger om pris. Det avgjørende er om prisen fremstår som et reelt tilbud kunden faktisk kan benytte seg av, eller om den i praksis fungerer som en fasade for å lede trafikk mot dyrere alternativer. Fenomenet er kjent fra fysiske butikker i årevis — én vare til superlav pris i annonsen, mens hyllene er fulle av dyrere modeller — men har fått ny fart i nettbutikker der annonsen kan justeres og fjernes på minutter, lenge før forbrukeren rekker å reagere. Sosiale medier har forsterket problemet ytterligere, siden en annonse kan vises for tusenvis av mennesker samtidig i løpet av kort tid, mens selve tilgangen til varen til den annonserte prisen kan være oppbrukt allerede før de fleste rekker å klikke seg inn.
Er det ulovlig at tilbudsvarer tar slutt fort?
Nei, ikke i seg selv. Ekte tilbud kan gå tomt raskt fordi etterspørselen er høy, og det er ingen plikt til å ha uendelig lager. Det som skiller en lovlig kampanje fra en ulovlig lokkepris, er om selgeren fra start hadde et urealistisk lite antall varer til prisen, kombinert med en markedsføring som ga inntrykk av at tilbudet var reelt og tilgjengelig for de fleste som så annonsen. En selger som er åpen om at det bare finnes «noen få stykker» eller et bestemt antall til kampanjeprisen, står på tryggere grunn enn en som lar annonsen fremstå som om alle som vil, kan få varen til den lave prisen. Det samme gjelder når selgeren tydelig oppgir at prisen kun gjelder et begrenset tidsrom, som «de første tre timene» — så lenge dette faktisk stemmer med det som skjer i praksis.
Hva om prisen i butikken er høyere enn i annonsen?
Er annonsert pris og pris i butikk eller nettbutikk to forskjellige tall, uten at dette er tydelig forklart, forsterker det mistanken om at annonsen ikke ga et korrekt bilde av hva forbrukeren faktisk kunne forvente å betale. Selgeren har ikke plikt til å garantere at akkurat den prisen du forestilte deg, står ved lager for evig, men avviket bør stå i et rimelig forhold til det annonsen faktisk lovet. Er differansen liten og forklarlig — for eksempel fordi butikken ikke fikk oppdatert prisskiltet i tide — er dette noe ganske annet enn en systematisk praksis der annonsert pris aldri stemmer med det du faktisk møter når du skal betale. Legg også merke til om selgeren aktivt forsøker å styre deg mot det dyrere alternativet mens du står i butikken eller i chatten — det er et sterkt signal om at den lave prisen aldri var ment å selge noe særlig av.
Hvordan beviser jeg at annonsen var villedende?
Ta skjermbilde av annonsen med tidspunkt, gjerne før du kontakter selgeren, siden mange annonser endres eller fjernes raskt. Noter hvor lang tid det tok fra du så annonsen til varen var utsolgt til den prisen, og om selgeren i stedet forsøkte å selge deg noe dyrere. Denne kombinasjonen av tidslinje og faktisk tilgjengelighet er det som gjør en mistanke om lokkepris til noe som kan dokumenteres, ikke bare oppleves. Har du en venn eller et familiemedlem som så samme annonse, kan et samlet vitnesbyrd om hvor lenge tilbudet så ut til å være tilgjengelig, styrke bildet ytterligere, selv om skjermbildet ditt alene som regel er det sterkeste beviset. Behold også kvitteringen for det du til slutt endte med å kjøpe, slik at hele prisforløpet er dokumentert fra første annonse til siste betaling. Denne typen dokumentasjon er også nyttig hvis du senere ønsker å be selgeren om en forklaring før du eventuelt går videre med en formell klage — mange saker løser seg allerede der, uten at Forbrukertilsynet trenger å kobles inn.
Hvem fører tilsyn med prisannonsering, og hva kan de gjøre?
Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven og kan følge opp selgere som gjentatte ganger bruker priser som ikke er reelle. Enkeltsaker fra forbrukere blir sjelden behandlet individuelt av tilsynet, men bidrar til å avdekke mønstre som gjør at tilsynet griper inn overfor bransjer eller enkeltaktører med systematisk villedende prising. Bransjeorganisasjoner for netthandel har også egne selvreguleringsordninger som i noen tilfeller reagerer raskere enn det offentlige tilsynet, særlig hvis selgeren er medlem der. Melder du fra flere ganger om samme type annonse fra samme selger, gir det tilsynet et bedre grunnlag for å vurdere om det dreier seg om en gjentakende forretningsmodell snarere enn et uheldig enkelttilfelle.
Kort oppsummert
En pris som ikke er reelt tilgjengelig, brukt for å trekke deg inn i butikken eller nettbutikken, kan være en villedende handling etter markedsføringsloven § 7. Dokumenter annonsen og tidsforløpet, og meld saken videre til Forbrukertilsynet hvis mønsteret gjentar seg hos samme selger.