Må jeg opplyse om sykdom jeg ikke visste om selv?
Nei, opplysningsplikten etter forsikringsavtaleloven § 4-1 gjelder i utgangspunktet bare det du visste eller burde forstått var vesentlig da du tegnet forsikringen. Har du en udiagnostisert hjertesykdom du selv ikke kjente til, og den først oppdages under en akutt innleggelse på reisen, kan du normalt ikke bebreides for å ha unnlatt å opplyse om noe du ikke hadde forutsetning for å kjenne til. Loven skiller mellom det du faktisk visste og det du ikke kunne ha visst, og legger vekt på din kunnskap på tegningstidspunktet, ikke på hva som senere viser seg å ha vært riktig.
Hva krever egentlig opplysningsplikten ved tegning av reiseforsikring?
Forsikringsavtaleloven § 4-1 pålegger deg å gi riktige og fullstendige svar på spørsmålene selskapet stiller, og å opplyse av eget tiltak om forhold du forstår er vesentlige for risikovurderingen selv om selskapet ikke spør direkte. Nøkkelordet her er kunnskap: plikten omfatter det du faktisk visste, eller det en fornuftig person i din situasjon burde ha forstått var relevant. Har du aldri hatt symptomer, aldri vært hos lege for tilstanden, og ingenting tydet på at noe var galt, har du ingen opplysning å gi fordi det ikke fantes noen kunnskap å dele.
Hvordan vurderes det om jeg "burde ha forstått" noe var relevant?
Dette er en konkret helhetsvurdering. Har du hatt vage symptomer over tid, men aldri fått dem utredet, kan det stille seg annerledes enn om du var fullstendig symptomfri. Har legen din nevnt at "dette bør du følge med på", men du valgte å ikke gå videre med det, kan det argumenteres for at du hadde en viss kunnskap som burde vært opplyst. Er du derimot fullstendig uvitende, uten noen indikasjoner å bygge på, er det vanskelig for selskapet å hevde at du skulle ha opplyst om noe du ikke hadde grunn til å mistenke.
Hva skjer hvis selskapet likevel avslår kravet mitt?
Får du avslag med begrunnelse i opplysningssvikt for en tilstand du ikke kjente til, bør du be om en konkret og skriftlig begrunnelse for hvorfor selskapet mener du burde ha visst om tilstanden. Legejournaler og tidligere undersøkelser er ofte avgjørende bevis i slike saker, fordi de viser hva som faktisk var kjent og når. Manglende dokumentasjon på tidligere symptomer eller undersøkelser taler til din fordel dersom du hevder at tilstanden var reelt ukjent for deg.
Gjelder samme prinsipp for andre forsikringstyper enn reiseforsikring?
Ja, prinsippet om at opplysningsplikten er knyttet til faktisk eller forventet kunnskap, gjelder generelt etter § 4-1, uavhengig av om det er reise-, innbo-, bil- eller dyreforsikring. Det som varierer, er hvilke spørsmål som stilles og hva som anses vesentlig for nettopp den forsikringstypen. For reiseforsikring er helseopplysninger typisk sentrale, mens det for bilforsikring heller er opplysninger om bruk og tidligere skader som er avgjørende for risikovurderingen.
Hva bør du gjøre hvis du er usikker på om noe er relevant å opplyse?
Er du i tvil om en tidligere plage eller et symptom er verdt å nevne, er det tryggere å opplyse om det enn å la være:
- Ta kontakt med selskapet ved tvil, i stedet for å anta at noe ikke er relevant.
- Gjennomgå egen sykehistorie før du svarer på helsespørsmål ved tegning.
- Be om skriftlig bekreftelse dersom selskapet vurderer en opplysning som ubetydelig.
- Ta vare på journalnotater som kan dokumentere hva du faktisk visste på tegningstidspunktet.
- Husk at manglende diagnose normalt ikke er det samme som manglende opplysningsplikt.
Kan selskapet kreve at jeg dokumenterer at jeg ikke visste om tilstanden?
Selskapet kan be om innsyn i din sykehistorie for å vurdere om det finnes spor som tilsier at du faktisk hadde kunnskap eller symptomer før tegningstidspunktet. Det er imidlertid selskapet, ikke du, som må sannsynliggjøre at du visste eller burde forstått noe var galt, dersom de vil avslå kravet med henvisning til opplysningssvikt. Har journalen din ingen notater om symptomer, undersøkelser eller bekymringer knyttet til den aktuelle tilstanden før tegningen, taler dette klart for at tilstanden reelt var ukjent for deg. Har du derimot vært hos lege for uspesifikke plager som i ettertid viser seg å ha vært tidlige tegn på samme tilstand, kan selskapet argumentere for at du i det minste burde ha nevnt disse plagene, selv uten en ferdig diagnose. Du har ingen plikt til å oppsøke lege proaktivt bare for å utelukke skjulte tilstander før du tegner en reiseforsikring, men opplysninger du allerede sitter på fra tidligere legebesøk, må du forholde deg til når du svarer på helseerklæringen.
Kort oppsummert
- Forsikringsavtaleloven § 4-1 knytter opplysningsplikten til det du visste eller burde forstått.
- En udiagnostisert, ukjent sykdom faller normalt utenfor det du hadde plikt til å opplyse om.
- Vurderingen er konkret og ser på hvilke symptomer eller signaler du faktisk hadde.
- Legejournaler er sentrale bevis for å dokumentere hva som var kjent på tegningstidspunktet.
- Prinsippet gjelder for alle forsikringstyper, ikke bare reiseforsikring.