Må jeg mekle hos Forbrukerrådet før jeg går til forliksrådet?
Nei. Forbrukerrådets mekling og forliksrådet er trolig to atskilte spor, og det finnes ikke noe generelt krav om at du må ha meklet hos Forbrukerrådet før du sender en forliksklage. Forliksrådet er det ordinære lavterskeltilbudet for sivile pengekrav, og forliksrådsprosessen selv reguleres av tvisteloven kapittel 6, blant annet § 6-2 om når forliksrådsbehandling kan unnlates helt - det er usikkert om denne paragrafen sier noe om selve rekkefølgen opp mot mekling.
Det er lett å tro at Forbrukerrådets mekling og forliksrådet er trinn i samme trapp, ettersom begge fremstår som "enklere" alternativer til en fullstendig rettssak. Det er de ikke. De to ordningene er bygget på forskjellig grunnlag og kan i utgangspunktet brukes uavhengig av hverandre.
Er forliksrådet og Forbrukerrådets mekling samme system?
Nei. Forliksrådet er en del av det ordinære domstolsapparatet og reguleres av tvisteloven kapittel 6. Det er normalt første instans for sivile pengekrav under en viss størrelse, og behandlingen der er formalisert med forliksklage, tilsvar og et rettsmøte. Forbrukerrådets mekling er derimot en frivillig, gratis administrativ ordning uten hjemmel i tvisteloven, der en megler prøver å få partene til å bli enige uten at noen dom eller rettskraftig avgjørelse er resultatet.
Forskjellen viser seg tydelig i hva resultatet blir. En forliksrådssak ender enten i forlik, i en dom fra forliksrådet, eller i at saken henvises videre til tingretten. En meklingssak hos Forbrukerrådet ender enten i et akseptert forslag, eller rett og slett i at partene fortsatt er uenige og saken går videre et annet sted i systemet - det finnes ingen dom å hente ut av selve meklingen.
Kan jeg gå rett til forliksrådet uten å mekle hos Forbrukerrådet først?
Ja, som hovedregel. Det finnes ikke noe krav i tvisteloven om at en forbrukertvist først må ha vært innom mekling. Vil du sende en forliksklage direkte, kan du normalt gjøre det, forutsatt at kravet ditt for øvrig egner seg for forliksrådsbehandling og at det ikke faller inn under et av unntakene i tvisteloven § 6-2.
En forliksklage krever imidlertid at du selv formulerer påstanden og de faktiske forholdene klart, etter reglene i tvisteloven § 6-3. Har du ikke gjort dette før, kan det oppleves mer krevende enn å sende en uformell henvendelse til en megler, selv om selve retten til å gå denne veien altså ikke er betinget av at du har prøvd noe annet først.
Når lønner det seg likevel å mekle først?
Mekling er gratis og mindre formalisert enn en forliksklage, som koster et gebyr og krever at du fyller ut klagen riktig etter reglene i tvisteloven § 6-3. Er du usikker på hvor sterk saken din står, eller ønsker du en rask, uformell avklaring før du eventuelt setter i gang en mer formell prosess, kan mekling være en fornuftig snarvei - selv om den ikke er obligatorisk. Fører meklingen ikke frem, står forliksrådsveien fortsatt åpen etterpå.
Hva skjer med eventuelle frister mens jeg mekler i stedet for å klage til forliksrådet?
Mekling stanser ikke automatisk foreldelsesfristen for kravet ditt. Bruker du lang tid på mekling uten at saken løses, bør du holde et øye med når kravet ditt etter foreldelsesloven kan bli foreldet, slik at du ikke mister muligheten til å gå til forliksrådet eller domstolen fordi meklingen trakk ut i tid.
Nærmer fristen seg mens meklingen fortsatt pågår, bør du undersøke hvordan du formelt avbryter foreldelsen i tide, i stedet for å regne med at selve meklingsforsøket alene holder fristen i live. Det er bedre å bruke litt tid på denne avklaringen tidlig, enn å oppdage for sent at kravet er tapt av rent formelle grunner.
Hva om jeg ombestemmer meg underveis i meklingen?
Du står fritt til å avbryte meklingen når som helst og heller sende en forliksklage, akkurat som du står fritt til å avslå et meklingsforslag du ikke er fornøyd med. De to sporene utelukker ikke hverandre - du kan i praksis bevege deg fra det ene til det andre etter eget skjønn, så lenge du fortsatt er innenfor gjeldende frister for kravet.
Koster det noe ekstra å ha forsøkt begge sporene, og bør valget avhenge av hvor godt dokumentert saken er?
Nei, ikke i seg selv. Mekling er gratis uansett utfall, og det eneste gebyret som normalt påløper, er gebyret for selve forliksklagen etter rettsgebyrloven § 7, dersom du velger å gå den veien etterpå. Har du allerede brukt tid på mekling uten resultat, er den tiden ikke bortkastet - saksfremstillingen og dokumentasjonen du har bygget opp underveis, kan gjenbrukes i en senere forliksklage.
Om du bør velge det ene sporet fremfor det andre, er en fornuftig tommelfingerregel at det avhenger av hvor godt dokumentert saken er. Er saken enkel og godt dokumentert, med et krav som er lett å tallfeste, kan det være like greit å gå rett til forliksrådet og spare tiden mekling tar. Er saken derimot uklar, med uenighet om selve faktum, kan en runde med mekling bidra til å avklare hva partene egentlig er uenige om, før saken eventuelt formaliseres videre.
Kort oppsummert
Forliksrådet og Forbrukerrådets mekling er separate systemer med ulikt rettslig grunnlag. Du kan velge forliksrådet direkte, mekling først, eller begge deler - det er ikke en lovbestemt rekkefølge, men en praktisk vurdering av hva som passer best for din sak.