Må jeg begrunne hvorfor jeg bestrider et inkassokrav?
Loven stiller ikke opp noe strengt formkrav til hvordan du skal bestride et inkassokrav, men i praksis bør du begrunne bestridelsen konkret. En ubegrunnet bestridelse gir inkassobyrået lite å forholde seg til, og kan bli tillagt mindre vekt enn en presis innsigelse med henvisning til fakta i saken. Dette henger sammen med god inkassoskikk, som trolig følger av inkassoloven § 8, og som forutsetter en viss grad av reell dialog mellom deg og byrået. Jo mer presis begrunnelsen er, desto tydeligere blir kravet til at byrået faktisk vurderer den.
«Jeg bestrider kravet» er fire ord som i teorien kan stanse en hel inkassosak. I praksis avgjør det som står etter disse ordene, hvor mye de faktisk stanser.
Holder det å skrive «jeg bestrider dette»?
Loven stiller ikke opp noe formkrav om at en bestridelse må inneholde en bestemt begrunnelse for å være gyldig som sådan. Men en bestridelse uten noen forklaring gir kreditor og inkassobyrået lite grunnlag for å vurdere om kravet faktisk er feil. Konsekvensen er ofte at en ubegrunnet bestridelse blir tillagt langt mindre vekt enn en begrunnet en, og at saken dermed lettere går videre til tross for at du formelt har «bestridt» kravet. Tenk på bestridelsen som starten på en samtale, ikke som et endelig standpunkt du bare kaster ut og deretter venter på svar til: jo mer du gir byrået å jobbe med, desto raskere kan uenigheten faktisk avklares i din favør, dersom du har rett.
Hva slags begrunnelse teller som god nok?
En begrunnelse som knytter seg til konkrete fakta, kommer lengst: at varen aldri ble levert, at beløpet ikke stemmer med det du bestilte, at fakturaen gjelder noe du allerede har betalt, eller at kravet er foreldet (falt bort fordi det er for lenge siden det oppstod). Generelle formuleringer som «jeg synes dette er urettferdig» sier lite om hvorvidt kravet faktisk er riktig, og gir byrået liten foranledning til å stanse opp. God inkassoskikk, som trolig følger av inkassoloven § 8, forutsetter en viss grad av toveis kommunikasjon — jo mer presis bestridelsen din er, desto klarere blir kravet til at byrået faktisk forholder seg til den.
Hva skjer om begrunnelsen er svak eller vag?
Da risikerer du at byrået vurderer bestridelsen som «ikke reell», og fortsetter saksgangen som om kravet er ubestridt. Det betyr ikke at du har tapt retten til å bestride kravet senere, men jo lenger saken har fått gå, desto mer arbeid kan det kreve å rydde opp. En vag bestridelse tidlig er derfor sjelden noen fordel sammenlignet med en presis bestridelse fra start. Det er for øvrig fortsatt 1988-loven om inkassovirksomhet som gjelder når dette skrives — en ny inkassolov er vedtatt, men den er ennå ikke trådt i kraft, og ingen ikrafttredelsesdato er bekreftet.
Må bestridelsen skje skriftlig?
Det er ikke et absolutt krav, men det er sterkt å anbefale. En muntlig bestridelse over telefon lar seg vanskelig dokumentere i ettertid — det blir fort ord mot ord om hva som faktisk ble sagt, og når. Skriv derfor bestridelsen ned, gjerne på e-post, og oppbevar en kopi. Ring gjerne i tillegg dersom du ønsker en rask avklaring, men la alltid den skriftlige versjonen være den som teller dersom saken senere skal dokumenteres. Har du allerede bestridt kravet muntlig, er det ikke for sent å sikre deg — send en kort oppfølgende e-post samme dag der du oppsummerer hva du sa på telefonen, slik at samtalen likevel etterlater et skriftlig spor.
Bør du legge ved dokumentasjon sammen med bestridelsen?
Ja, så langt du har den tilgjengelig, og helst med en gang du sender selve bestridelsen. En bestridelse som viser til kvittering, betalingsbekreftelse eller korrespondanse med selgeren, er langt vanskeligere å avfeie enn en bestridelse som bare hevder noe uten støtte. Har du ikke dokumentasjonen liggende klar, kan du likevel sende bestridelsen først og ettersende dokumentasjonen så snart du finner den — det viktigste er at selve innsigelsen er fremsatt innen rimelig tid, ikke at alt følger med i samme forsendelse. Beskriv gjerne også hva slags dokumentasjon som kommer i etterkant, slik at byrået vet at mer er på vei. En bestridelse er heller ikke en endelig og uforanderlig posisjon: får du senere tak i mer dokumentasjon eller husker flere detaljer, kan du sende en oppfølgende henvendelse som utdyper den opprinnelige begrunnelsen, uten at det svekker deg i utgangspunktet.
Endrer en god begrunnelse noe for videre saksgang?
Ja. En presis og dokumenterbar bestridelse gir byrået et faktisk grunnlag å vurdere, og øker sjansen for at saken enten stanses eller løses uten at den må eskaleres videre til forliksrådet. Det er også dette forliksrådet selv vil se på dersom saken en dag havner der: hvor tidlig bestridelsen kom, hvor konkret den var, og om kreditor og byrået faktisk svarte på den før de gikk videre med saken. En sak der forbrukeren fra start har lagt frem en tydelig, dokumentert begrunnelse, fremstår rett og slett annerledes for et forliksråd enn en sak der bestridelsen kom sent og uten noe substans å vise til.
Kort oppsummert
Loven krever ingen bestemt form på en bestridelse, men en begrunnet bestridelse veier langt tyngre enn en som bare avviser kravet uten forklaring. Vis til konkrete fakta, legg ved det du har av dokumentasjon, gjør det skriftlig, og gjør det tidlig. Det er den kombinasjonen som faktisk påvirker hvordan saken din behandles videre i systemet.