Må kreditor sannsynliggjøre kravet når jeg har bestridt det?
Bestrider du et inkassokrav på saklig grunnlag, bør kreditor og inkassobyrået kunne vise til konkret dokumentasjon som underbygger at kravet er riktig — ikke bare gjenta selve pengekravet. Dette henger sammen med god inkassoskikk, som antas å følge av inkassoloven § 8, men den nøyaktige rekkevidden av dokumentasjonsplikten i akkurat denne situasjonen er ikke fullt avklart. Klarer ikke kreditor å sannsynliggjøre kravet, svekkes grunnlaget for å presse videre på inndrivelsen.
Bestrider du et krav, snur du ballen over til kreditor og inkassobyrået: nå er det de som må vise at kravet faktisk er riktig, ikke du som må bevise at det er feil.
Hva vil det si å sannsynliggjøre et krav?
Å sannsynliggjøre et krav betyr å legge frem nok dokumentasjon til at det fremstår som mer sannsynlig enn ikke at kravet er riktig og reelt — for eksempel en ordrebekreftelse, en leveringsbekreftelse, eller en avtale du har signert. Det er ikke det samme som et absolutt bevis, men det er langt mer enn en påstand om at «kunden skylder penger». Når du bestrider et krav saklig, bør inkassobyrået og kreditor kunne vise til noe konkret som underbygger at kravet består.
Hvem har egentlig bevisbyrden i en inkassosak?
Bevisbyrden (spørsmålet om hvem som må bevise hva) ligger i utgangspunktet hos den som påstår at kravet finnes, altså kreditor. Det er kreditor som har opprettet kravet og som ønsker penger fra deg, og det er dermed naturlig at kreditor også er den som må dokumentere at kravet er riktig dersom du bestrider det. Inkassobyrået, som opptrer på vegne av kreditor, må derfor kunne fremskaffe denne dokumentasjonen — ikke bare gjenta kravet i nye purringer uten noe nytt å vise til. Dette er en annen fordeling enn mange forestiller seg: mange tror at det er forbrukeren som må bevise at man ikke skylder pengene, mens det motsatte som regel er riktigere når bestridelsen er saklig fremsatt.
Hva skjer hvis kreditor ikke klarer å dokumentere kravet?
Da svekkes kravets grunnlag betraktelig. God inkassoskikk (den overordnede standarden for ryddig opptreden i inkassosaker, som trolig er hjemlet i inkassoloven § 8) tilsier at byrået ikke bør fortsette å presse på et krav det ikke kan underbygge når du har bestridt det saklig. I praksis bør en sak der kreditor ikke klarer å fremlegge dokumentasjon, enten henlegges eller stanse opp inntil dokumentasjonen er på plass. Det er for øvrig fortsatt 1988-loven om inkassovirksomhet som gjelder i dag. En ny inkassolov er vedtatt og skal etter hvert ta over, men den er ikke trådt i kraft ennå, og det foreligger ingen bekreftet ikrafttredelsesdato.
Kan saken ende i forliksrådet selv om dokumentasjonen er svak?
Ja, kreditor kan i prinsippet bringe saken videre til forliksrådet uansett, men da er det forliksrådet som til slutt vurderer om dokumentasjonen holder. En sak med tynn eller manglende dokumentasjon står svakt der, uansett hvor mange ganger kravet er gjentatt i tidligere inkassovarsler. Dette er også grunnen til at det lønner seg å be om dokumentasjon skriftlig tidlig i prosessen. Får du aldri noe konkret tilbake, styrker det din sak dersom tvisten en dag skal avgjøres formelt av et forliksråd eller en domstol. Manglende svar over tid kan i seg selv brukes som et poeng i din fremstilling av saken, dersom du senere må forklare hvorfor du mener kravet ikke er tilstrekkelig underbygget.
Hva bør du konkret be om når du bestrider et krav?
Be om det som viser at avtalen faktisk kom i stand, og på hvilke vilkår: ordrebekreftelse, korrespondanse rundt bestillingen, og eventuelt et signert dokument. Be også om en oversikt over hvordan beløpet er regnet ut, dersom du er uenig i selve summen. En konkret forespørsel er vanskeligere å avfeie enn en generell påstand om at «jeg vil ha bevis», og gir deg samtidig noe skriftlig å vise til dersom saken trekker ut i tid. Sett gjerne en kort frist for svaret, slik at det også blir tydelig dokumentert hvor lang tid kreditor faktisk bruker på å underbygge kravet.
Hva om kreditor bare viser til en tidligere ubetalt faktura, uten mer?
En ubetalt faktura alene er sjelden nok til å sannsynliggjøre et krav som er reelt bestridt, dersom du samtidig har en konkret innvending — for eksempel at fakturaen gjelder noe du aldri bestilte, eller at beløpet ikke stemmer med det som faktisk ble avtalt. En faktura beviser at et krav er fremsatt, ikke nødvendigvis at det er riktig. Klarer kreditor bare å legge frem selve fakturaen på nytt, uten underliggende avtale eller leveringsbekreftelse, bør det telle i din favør dersom saken senere skal vurderes av forliksrådet. Er derimot bare deler av kravet dokumentert — for eksempel er hovedstolen (det opprinnelige kravet, uten gebyrer og renter) godt underbygget, mens tilleggsgebyrer ikke er det — kan det være grunn til å akseptere den delen som faktisk er sannsynliggjort, og fortsette å bestride resten. En slik delt bestridelse er ofte mer presis og lettere å forholde seg til enn en bestridelse av hele kravet, når uenigheten egentlig bare gjelder en del av det.
Kort oppsummert
Bestrider du et inkassokrav saklig, er det kreditor og byrået som må sannsynliggjøre at kravet er riktig, ikke du som må bevise det motsatte. Be om dokumentasjon skriftlig, vurder om bestridelsen bør gjelde hele kravet eller bare deler av det, og noter at manglende svar svekker kravets stilling dersom saken en dag havner i forliksrådet.