Kan inkassobyrået true med forliksrådet på et bestridt krav?
Et inkassobyrå kan ikke bruke forliksrådet som en trussel for å presse deg til å betale et krav du har bestridt på saklig grunnlag. Det følger trolig av inkassoloven § 8 om god inkassoskikk, som forbyr uriktige eller misvisende opplysninger om hva som vil skje videre i saken. Byrået kan nevne forliksrådet som et mulig neste steg dersom bestridelsen ikke fører frem, men det er noe annet enn en trussel ment for å skremme deg til å gi opp en reell innsigelse. I dag er det fortsatt 1988-loven om inkassovirksomhet som gjelder, selv om en ny inkassolov er vedtatt og etter hvert skal avløse den.
En regning du mener er uriktig, og et inkassobyrå som antyder at saken «uansett» ender i forliksrådet hvis du ikke betaler nå. Kombinasjonen får mange til å betale et krav de egentlig har grunn til å bestride. Spørsmålet er om byrået i det hele tatt har anledning til å bruke forliksrådet på den måten når kravet fortsatt er omtvistet.
Hva regnes som en trussel fra et inkassobyrå?
En trussel er en opplysning som fremstiller konsekvensene som mer alvorlige eller mer umiddelbare enn det som faktisk er tilfellet, med det formål å presse frem betaling. Typiske eksempler er formuleringer som antyder at saken «umiddelbart» går til retten, at du «uansett» taper dersom du bestrider, eller at kostnadene havner på deg selv om innsigelsen er velbegrunnet. God inkassoskikk (en standard for ryddig og saklig opptreden i inkassosaker) er trolig regulert i inkassoloven § 8, en generalklausul (en bestemmelse som setter en overordnet norm fremfor detaljerte enkeltregler) som stiller krav om at opplysninger fra byrået skal være korrekte og ikke villedende. Nøyaktig hvor grensen går, må vurderes konkret i den enkelte saken, men kjernen er klar nok: byrået skal ikke gi et misvisende bilde av hva som faktisk venter deg. Det er for øvrig fortsatt 1988-loven om inkassovirksomhet som gjelder mens dette skrives. En ny inkassolov er vedtatt og skal etter hvert avløse den, men den har ikke trådt i kraft ennå, og ingen dato for det er bekreftet.
Er det forskjell på å opplyse om forliksrådet og å true med det?
Ja, og forskjellen ligger i hvor realistisk og saklig opplysningen er. Et byrå kan lovlig skrive at kravet kan bringes videre til forliksrådet dersom bestridelsen ikke fører frem — det beskriver en reell, mulig konsekvens av at saken forblir uløst. Det blir noe annet når formuleringen er ment å skremme uavhengig av om bestridelsen din er holdbar, for eksempel ved å underslå at en reell innsigelse normalt skal vurderes før saken eskaleres videre. En saklig henvendelse forklarer hva som skjer i de ulike scenarioene. En trussel later som om utfallet allerede er gitt, uansett hva du skriver tilbake.
Hva skjer med saken når kravet faktisk er bestridt?
Bestrider du et krav med en konkret begrunnelse — varen kom aldri frem, beløpet er feil, eller du har allerede betalt — bør inkassobyrået ta stilling til innsigelsen før saken går videre. Er bestridelsen åpenbart grunnløs, kan byrået likevel fortsette saksgangen. Men er den reell, taler god inkassoskikk for at saken i praksis bør stanse opp mens kreditor og byrået vurderer innsigelsen. Fortsetter byrået å true med forliksrådet uten å forholde seg til bestridelsen, svekker det byråets egen sak dersom den en dag faktisk havner der. En forliksrådsdommer legger vekt på hvordan partene har opptrådt underveis, ikke bare på selve kravets størrelse.
Kan du klage på fremgangsmåten til byrået?
Ja. Opplever du at et inkassobyrå bruker misvisende eller skremmende formuleringer, kan du klage direkte til byrået skriftlig, og du kan bringe forholdet videre til Finanstilsynet, som fører tilsyn med inkassovirksomhet i Norge, dersom byrået ikke retter opp. En skriftlig klage bør vise til de konkrete formuleringene du reagerer på, sammen med en tidslinje over hva som er sagt og skrevet i saken tidligere. Denne dokumentasjonen er nyttig uansett hvor saken ender, også dersom den en dag faktisk skulle komme for forliksrådet.
Hva kan Finanstilsynet faktisk gjøre med en slik klage?
Finanstilsynet gir bevilling til foretak som skal drive inkassovirksomhet, og kan følge opp brudd på god inkassoskikk overfor det enkelte byrået. En klage dit endrer ikke automatisk utfallet av din konkrete sak — det er fortsatt du og motparten som må bli enige om selve kravet, eller bringe det videre til forliksrådet. Men gjentatte klager på samme byrå kan få konsekvenser for hvordan byrået driver virksomheten fremover, og det gir en viss ekstern kontroll med at inkassobransjen faktisk følger de kravene som stilles til den. En klage dit er derfor mest treffende når problemet er byråets generelle praksis, ikke bare en enkelt formulering i akkurat din sak.
Bør du svare skriftlig med en gang du mottar en slik henvendelse?
Ja, og svaret bør være kort og presist: hva du bestrider, og hvorfor. Ring gjerne i tillegg, men send alltid en skriftlig oppfølging etterpå, slik at bestridelsen er dokumentert med dato og innhold. Vent ikke til fristen i et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring nærmer seg. Jo tidligere bestridelsen er lagt frem, desto vanskeligere blir det for byrået å hevde at den kom for sent eller var uklart formulert. Har du allerede mottatt en trussel du mener er misvisende før du rakk å bestride kravet, er det likevel ikke for sent — ta vare på henvendelsen, og vis til den når du sender bestridelsen din.
Kort oppsummert
Et inkassobyrå har ingen fri adgang til å bruke forliksrådet som pressmiddel mot et krav du har bestridt saklig. God inkassoskikk krever korrekte og ikke-villedende opplysninger, og en reell bestridelse skal vurderes før saken eskaleres videre. Reager skriftlig med en gang, og vurder å klage til byrået selv eller til Finanstilsynet dersom byrået fortsetter å true fremfor å forholde seg til innsigelsen din.