Er det lov å utlevere at noen er homofil uten samtykke?
Å utlevere legning uten samtykke, altså fortelle at noen er homofil mot deres vilje, er ikke forbudt som sådan, men det kan være straffbart og gi grunnlag for erstatning. Hvis opplysningen spres offentlig, kan det være krenkelse av privatlivets fred etter straffeloven § 267. Skjer det på jobben eller i en organisasjon, kan det i tillegg være trakassering på grunn av seksuell orientering. Hva som gjelder, avhenger av hvem som får vite det, hvordan det spres og hvorfor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utlevere legning uten samtykke: hva er forbudt, og hva er bare klønete?
Loven har ikke et forbud som sier «du må ikke fortelle at noen er homofil». Det finnes flere regler som kan komme inn, og de har ulike vilkår. Noen eksempler hjelper å skille.
Hvis en venn forteller til en annen venn at du er homofil, uten at du har bedt om å få det holdt skjult, er det sjelden et rettslig spørsmål selv om det kan være sårt. Hvis samme venn skriver det i en åpen Facebook-gruppe med 600 medlemmer, er situasjonen en annen. Det samme gjelder hvis en kollega sprer ryktet bevisst for å skade deg.
Det som teller, er hvor mange som får vite det, om det er rettet mot deg for å skade eller håne deg, og om opplysningen er privat.
Når det kan være krenkelse av privatlivets fred
Straffeloven § 267 straffer den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. «Offentlig meddelelse» er noe annet enn en samtale mellom to. Det er en melding som er rettet mot en større krets, for eksempel et åpent innlegg på sosiale medier, en avisartikkel eller et oppslag.
Seksuell orientering er noe av det mest private en person har. Å offentliggjøre den uten at personen har sagt det selv, er derfor en type opplysning som lett kan krenke privatlivets fred. Det er likevel en vurdering i hvert tilfelle. Loven sier at straffen kan bortfalle hvis meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller hvis den er gjengjeldt med en tilsvarende krenkelse. Slike unntak er snevre, og de er ikke aktuelle når noen bare har vært åpen om seg selv.
Du kan i tillegg kreve erstatning. Skadeserstatningsloven § 3-6 sier at den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal erstatte skaden, og at retten også kan pålegge oppreisning for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig.
Når det er trakassering
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr trakassering på grunn av seksuell orientering (§ 13). Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Loven omfatter også antatte forhold, så det spiller ingen rolle om opplysningen stemmer.
Skjer utleveringen på en arbeidsplass eller i en organisasjon, har ledelsen plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde. Det er altså ikke bare kollegaen som har ansvar. Ledelsen kan ikke la det ligge når den vet om det.
Den som gjentatte ganger sprer slike opplysninger til familie, venner eller kollegaer for å plage deg, kan også komme inn under straffeloven § 266 om hensynsløs atferd.
Aslak og kollegaen på kontoret
Aslak har fortalt kollegaen Camilla at han er homofil, og bedt henne ta det for seg selv, siden han ikke har fortalt det til resten av avdelingen. To uker senere forteller Camilla det til hele teamet på et møte, og legger til at «han burde jo si fra selv». Noen uker etter begynner to av de andre å komme med kommentarer om ham.
Denne situasjonen har to deler. Utleveringen i seg selv, til en gruppe kollegaer, er ikke uten videre «offentlig meddelelse» etter § 267, siden det er en intern krets. De påfølgende kommentarene kan derimot være trakassering etter § 13, og lederen har et ansvar for å gripe inn. Aslak kan skrive ned datoer og hva som ble sagt, si fra skriftlig til lederen, og kontakte verneombud eller tillitsvalgt. Hvis han blir dårligere behandlet etter å ha varslet, er det gjengjeldelse.
Hadde Camilla i stedet lagt det ut i en åpen gruppe på sosiale medier, hadde § 267 vært mer aktuell.
Slik sikrer du bevis når noen har utlevert legningen din
Sikre bevis først. Ta skjermbilder av innlegg, melding eller e-poster med dato og avsender, og skriv ned hva som er sagt muntlig. Be den som har lagt ut opplysningen, om å ta den ned. Plattformene har ofte egne meldeverktøy, og du kan be om at innholdet fjernes.
Hvis det er straffbart, kan du anmelde forholdet. For trakassering på jobb kan du ta det opp med arbeidsgiveren, og du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som kan pålegge retting. Nemnda gir oppreisning bare i arbeidsforhold. Oppreisning etter skadeserstatningsloven må kreves for domstolene, og her er det nyttig å ha dokumentert krenkelsen. Se også hvordan du dokumenterer en krenkelse for å få oppreisning.
Kort oppsummert
- Å utlevere legning uten samtykke er ikke forbudt i alle tilfeller, men det kan være straffbart eller gi erstatning.
- Spres opplysningen offentlig, kan det være krenkelse av privatlivets fred etter straffeloven § 267, med bot eller fengsel inntil ett år.
- Skjer det på jobb eller i en organisasjon, kan det være trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13, og ledelsen har plikt til å søke å hindre det.
- Du kan kreve erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6.
- Sikre bevis, be om at innholdet fjernes, og vurder anmeldelse eller klage.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.