Er det lov å ta depositum når kunden bestiller time eller bord?
Ja, en næringsdrivende kan kreve depositum eller forskudd når kunden bestiller time eller bord. Ingen lov forbyr det. Vilkårene for depositumet må være oppgitt tydelig før kunden binder seg, ikke minst om og når pengene kommer tilbake ved avbestilling. Depositumet er ikke en straff, og det kan ikke beholdes uten at det er avtalt og rimelig. Avlyser den næringsdrivende selv, skal kunden ha pengene tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven forbyr ikke depositum
Det finnes ikke noe forbud mot å be om depositum når en kunde bestiller time eller bord. Frisører, restauranter, behandlere og selskapslokaler gjør det for å dekke seg mot at kunden ikke dukker opp. Avtalefriheten gjør at partene kan bli enige om forskudd, og kunden som betaler, har akseptert betingelsene.
Spørsmålet er derfor ikke om det er lov, men på hvilke vilkår. Det som avgjør, er hva depositumet er til for, når det kommer tilbake og om det er rimelig.
Vilkårene må opplyses før kunden binder seg
Depositumet og vilkårene for det må være kjent for kunden før hun bestiller. Det holder ikke å skrive det i en bekreftelse som kommer etterpå, eller å vise det først i en betalingsløsning kunden ikke kan hoppe av. Hvis vilkåret ikke er kjent da avtalen ble inngått, er det vanskelig å støtte seg på det senere.
Bestiller kunden på nett eller telefon, er avtalen et fjernsalg etter angrerettloven. Da skal den næringsdrivende etter angrerettloven § 8 gi opplysninger på en klar og forståelig måte før avtalen inngås. Opplysningene skal blant annet omfatte eventuelle depositum eller andre økonomiske garantier som forbrukeren skal betale, og vilkårene for dem. Kunden skal også få vite om angreretten gjelder eller om den er unntatt etter § 22.
Bestiller kunden i lokalet eller på stedet, er det ikke fjernsalg, og angrerettsreglene gjelder ikke. Det er likevel klokt å opplyse tydelig om depositumet på forhånd.
Når depositumet skal tilbake, og når det kan holdes igjen
Depositumet er forskudd på prisen. Møter kunden opp, regnes det av på regningen. Avbestiller hun i tide etter vilkårene, skal hun få det tilbake. Avbestiller hun for sent eller uteblir, kan den næringsdrivende holde igjen hele eller deler av det, men bare hvis dette er avtalt og beløpet er rimelig i forhold til tapet. Er depositumet høyere enn tapet, kan den delen kunden ikke skylder, kreves tilbake.
Avlyser den næringsdrivende selv, for eksempel fordi restauranten stenger eller behandleren blir syk, har ikke kunden gjort noe galt. Da skal hele depositumet tilbake. Det samme gjelder om tjenesten ikke blir levert slik den var avtalt.
Går den næringsdrivende konkurs før kunden har fått tjenesten, kan depositumet bli en dårlig sikret fordring. Hva som gjelder da, er forklart i spørsmålet om hva som skjer med forskuddet.
Når depositumet blir for høyt
Det finnes ingen fast grense for hvor stort depositumet kan være. Er det som kreves, svært stort i forhold til prisen for tjenesten, eller har kunden ingen mulighet til å få det tilbake selv om hun avbestiller i god tid, kan vilkåret bli urimelig. Avtaleloven § 36 lar en avtale helt eller delvis settes til side eller endres når det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Dette er en vurdering i hver sak.
Husk også at en kunde som kjøper på nett, i noen tilfeller har angrerett. Unntakene står i angrerettloven § 22. Blant dem er tjenester som catering og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter når avtalen angir en bestemt dato eller et bestemt tidsrom. En bordbestilling på restaurant er ikke nevnt som eget unntak, og om det faller inn under noen av dem, avhenger av hva slags tjeneste det er. Det er derfor tryggest å oppgi i vilkårene hva som gjelder.
Rolf og bordet til tolv
Rolf driver en liten restaurant. For selskaper på åtte personer eller flere kreves 200 kr per person i depositum når gjesten bestiller. Vilkårene står i bestillingsskjemaet på nett og må krysses av. Der står det: gratis avbestilling inntil 7 dager før, 50 prosent av depositumet tilbake mellom 7 og 2 dager før, ingenting tilbake senere.
Marte bestiller bord til tolv personer lørdag og betaler 2 400 kr i depositum. Tre dager før melder hun at hun må avbestille hele bordet. Etter vilkårene får hun halvparten av depositumet tilbake, altså 1 200 kr, og Rolf beholder 1 200 kr. Siden han har satt av bord og har hatt innkjøp å planlegge, er det lett å forsvare.
En annen lørdag er det omvendt. Selma har bestilt bord til ti og betalt 2 000 kr. Denne gangen er det Rolf som er syk og må stenge. Han avlyser selv, og Selma skal ha hele depositumet tilbake, 2 000 kr, uten fradrag. Det er han som ikke leverer, og vilkårene om avbestilling gjelder bare når kunden avbestiller.
Hadde Marte i stedet latt være å møte opp uten å melde fra, kunne Rolf etter vilkårene beholdt hele depositumet. Siden han hadde satt av bord til tolv og kjøpt inn til selskapet, ville ikke det vært urimelig.
Hvordan forskuddet i andre typer bestillinger håndteres, står i depositum ved bestilling av vare.
Kort oppsummert
- Det er lov å ta depositum når kunden bestiller time eller bord. Du kan kreve det så lenge vilkårene opplyses tydelig før kunden binder seg.
- Opplys om beløp, når det kommer tilbake, og hva som skjer ved avbestilling eller uteblivelse.
- Avlyser du selv, skal kunden ha hele depositumet tilbake.
- Kreves depositum i fjernsalg, gjelder opplysningsplikten i angrerettloven § 8.
- Er depositumet urimelig høyt eller vilkårene lite klare, kan det settes ned etter avtaleloven § 36.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.