Lønnskartlegging: hva arbeidsgiver må gjøre og hva du får se
Alle offentlige virksomheter og private virksomheter med jevnlig mer enn 50 ansatte skal kartlegge lønnen fordelt etter kjønn annethvert år. Resultatene skal tas inn i redegjørelsen for likestillingsarbeidet i anonymisert form. Som ansatt eller tillitsvalgt har du rett til innsyn i resultatene, også når de ikke kan anonymiseres, men bare så langt det trengs for å undersøke om lønnen er fastsatt ulovlig, og du får taushetsplikt. Lønnen til enkeltpersoner er ikke offentlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem må gjøre lønnskartlegging?
Plikten står i likestillings- og diskrimineringsloven § 26, som kalles arbeidsgivers aktivitetsplikt. Den gjelder alle offentlige virksomheter uansett størrelse og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og private med mellom 20 og 50 ansatte når en av arbeidslivets parter krever det.
Private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte har samme plikt hvis en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Partene er arbeidsgiver og de ansatte, vanligvis representert ved tillitsvalgte. Er virksomheten mindre enn 20 ansatte, gjelder ikke kartleggingsplikten i andre ledd, men arbeidsgiver har fortsatt den generelle plikten i første ledd til å arbeide aktivt for likestilling.
Hva kartleggingen skal inneholde
Arbeidsgiver skal undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling. Som en del av dette skal arbeidsgiver annethvert år kartlegge lønnsforholdene fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Ufrivillig deltid betyr deltidsarbeid der den ansatte ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer.
Kartleggingen er første trinn av fire. Arbeidsgiver skal også analysere årsakene til de risikoene som er funnet, sette i gang tiltak som motvirker diskriminering og fremmer likestilling og mangfold, og vurdere resultatene av arbeidet. Alt skal dokumenteres. Arbeidet skal skje fortløpende og i samarbeid med de ansattes representanter.
Det betyr at en tabell over gjennomsnittslønn ikke er nok. Poenget er at arbeidsgiver skal finne ut hvorfor et eventuelt gap finnes og gjøre noe med det. Loven gir Kongen adgang til å gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av lønnskartleggingen i forskrift.
Hva som skal offentliggjøres
Etter § 26 a skal arbeidsgivere med plikter etter § 26 andre ledd redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og for hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten. Redegjørelsen skal stå i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Offentlige virksomheter som ikke skriver årsberetning, tar den inn i årsrapporten eller et annet offentlig dokument.
Redegjørelsen skal utformes slik at enkeltansattes personlige forhold ikke røpes. Resultatene av lønnskartleggingen skal fremgå i anonymisert form. Du kan altså regne med å finne tall som viser lønnsnivå på et overordnet nivå, men ikke hva Mohammed på lager tjener.
Hva du som ansatt har rett til å se
Her går loven lenger enn den offentlige redegjørelsen. Virksomhetens ansatte og deres representanter, Diskrimineringsnemnda, Likestillings- og diskrimineringsombudet og forskere har rett til innsyn i resultatene av lønnskartleggingen, også når resultatene ikke kan anonymiseres. Opplysningene kan bare gis i den utstrekning de er nødvendige for å undersøke om det foreligger ulovlig forskjellsbehandling ved lønnsfastsettelsen.
Den som får lønnsopplysninger på den måten, har taushetsplikt og skal skrive under på en taushetserklæring. Det gjelder ikke opplysninger som er offentlige etter offentleglova.
I tillegg gir § 26 b de samme gruppene rett til innsyn i dokumentasjon om likestillingsarbeidet. Skal dokumentasjonen knyttes til enkeltansattes lønn, skal mottakeren pålegges taushetsplikt og skrive under en taushetserklæring. Innsynet er begrenset til det som trengs for å undersøke om arbeidsgiver har overholdt aktivitets- og dokumentasjonsplikten.
Dagny og kartleggingen
Dagny er tillitsvalgt i et kommunalt kjøkken med 140 ansatte. Hun har hørt at kvinner og menn i omtrent like stillinger har forskjellig lønn, og ber arbeidsgiver om resultatene av den siste lønnskartleggingen. I redegjørelsen i årsrapporten står bare at gjennomsnittslønnen for kvinner er 94 prosent av menns, uten noen oppdeling.
Dagny ber om de underliggende tallene. Arbeidsgiver gir henne tabeller fordelt på stillingsgrupper. I én gruppe er gapet større enn i de andre. Hun må skrive under på en taushetserklæring og kan ikke dele detaljene videre. Hun kan bruke dem til å vurdere om det er grunn til å kreve opplysninger etter § 32, eller til å ta opp saken med arbeidsgiver.
Finner hun at noen får vesentlig mindre uten god grunn, er neste skritt å be om opplysninger for enkeltpersoner, eller å gå videre med saken for den som er rammet.
Hva kartleggingen ikke gir deg
Kartleggingen gir deg ikke rett til å få vite hva en bestemt kollega tjener. Det er en annen rett. Den som mistenker diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan etter § 32 kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriterier for den eller de man sammenligner seg med. Det er en egen rett, og den er ikke det samme som innsyn i kartleggingen.
Heller ikke andre kollegers lønn blir offentlig av kartleggingen.
Hva du kan gjøre hvis arbeidsgiver ikke har kartlagt
Er virksomheten omfattet av plikten, men du ikke finner noen redegjørelse eller får høre at kartlegging ikke er gjort, kan du først spørre arbeidsgiver eller tillitsvalgte. Aktivitetsplikten er en plikt arbeidsgiver har etter loven, og den skal dokumenteres. Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet har også innsynsrett i resultatene, og det er en indikasjon på hvilken vekt loven legger på at arbeidet skal kunne etterprøves.
Er du i tvil om virksomheten din er omfattet, tell ansatte: hvor mange jevnlig er sysselsatt, og er det en offentlig eller en privat virksomhet? Det avgjør om plikten gjelder automatisk eller bare på forespørsel fra en av partene.
Kort oppsummert
- Alle offentlige virksomheter og private med jevnlig mer enn 50 ansatte skal gjøre lønnskartlegging annethvert år.
- Private virksomheter med 20 til 50 ansatte må gjøre det hvis en av partene krever det.
- Resultatene skal inn i redegjørelsen i anonymisert form.
- Ansatte, tillitsvalgte, nemnda, ombudet og forskere har rett til innsyn i resultatene, med taushetsplikt, så langt det trengs for å undersøke ulovlig forskjellsbehandling.
- Lønnskartleggingen gir deg rett til å se resultatene, men ikke en enkelt kollegas lønn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.