Lønn uten arbeid: når arbeidsgiver bærer risikoen

Prinsippet bak: lønn mot arbeidsvilje

Arbeidsavtalen er en bytteavtale. Du stiller arbeidskraften din til rådighet i den avtalte tiden, og arbeidsgiver betaler lønn. Du får lønn for å stå til rådighet. Arbeidet trenger ikke bli utført for at lønnen skal være opptjent. Regelen står ikke i en enkelt paragraf, men følger av alminnelige avtalerettslige prinsipper og er godt etablert i norsk arbeidsrett.

Poenget er at den som styrer driften, også må bære risikoen ved den. Arbeidsgiver bestemmer hva som produseres, hvilke ordrer som tas inn og hvordan driften organiseres. Du kan ikke påvirke om kundene uteblir eller maskinen går i stykker.

Hva som er arbeidsgivers risiko

I disse situasjonene ligger årsaken til at arbeidet stopper på arbeidsgiversiden:

• for få kunder, ordrer eller oppdrag
• maskiner, datasystemer eller verktøy som svikter
• leverandører som ikke leverer råvarer eller deler
• manglende planlegging, for eksempel at ingen har satt opp oppgaver
• en leder som sender deg hjem eller lar deg stå uten oppgaver

I alle disse tilfellene har du krav på lønn for den avtalte arbeidstiden, så lenge du var på jobb og klar til å arbeide.

Hva som er din risiko

Risikoen for det som ligger i din sfære, er din. Eksempler er at du kommer for sent fordi bussen står, at du ikke kommer deg frem på grunn av snø og stengte veier, eller at du ikke kan jobbe på grunn av private forhold. Der arbeidet stanser på grunn av en hendelse som er like uavhengig av begge parter, som uvær over hele regionen eller en strømstans, er rettstilstanden mer usikker og avhenger av omstendighetene og av hva avtalen eller tariffavtalen sier. Noen arbeidsgivere og tariffavtaler dekker slike dager, men du kan ikke alltid kreve det.

Egen sykdom følger egne regler. Da er det sykelønn og sykepenger det gjelder, ikke risikoen for mangel på arbeid.

Unntakene: permittering, arbeidskamp og store ulykker

Det vanligste unntaket er permittering. Arbeidsgiver kan slippe lønnsplikten ved permittering. Det vil si at du midlertidig fritas for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning eller driftsstans, jf. permitteringslønnsloven § 1 andre ledd. Men også da skal arbeidsgiver betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (§ 3). Deretter er arbeidsgiver fritatt for lønn i 26 uker innenfor 18 måneder. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Hva en permittering er, finner du i Hva er permittering?, og hvor lenge den kan vare, i Hvor lenge kan jeg være permittert?.

Skyldes permitteringen arbeidskamp (streik eller lockout), har arbeidsgiver ingen plikt til å betale permitteringslønn etter § 3.

Ved ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser som tvinger arbeidsgiver til å stanse driften helt eller delvis, kan oppsigelsesfristen settes ned til 14 dager regnet fra hendelsen. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 tiende ledd. Det gjelder ikke ved arbeidsgivers død eller konkurs, og heller ikke når stansen skyldes at arbeidsrom, maskiner eller materialer som arbeidsgiver skal stille til rådighet, ikke kan brukes, med mindre du selv er skyld i stansen.

Når avtalen endrer bildet

Prinsippet gjelder når du har en avtalt arbeidstid. Står det i avtalen at du kalles inn ved behov, uten garanterte timer, er mangel på vakter ikke et brudd. Har du fast stilling, kan arbeidsgiver ikke gjøre den om til tilkalling uten å følge reglene for endring. Tariffavtalen kan gi bedre rettigheter enn lovens minimum, for eksempel lønn ved avbrudd som ikke skyldes deg. Les derfor både arbeidsavtalen og tariffavtalen før du konkluderer.

To situasjoner på samme fabrikk

Nils er operatør på et mekanisk verksted med fast 100 prosent stilling. En mandag svikter en leverandør, og råvarene kommer ikke. Verkstedet har ingenting å produsere i tre dager. Nils står klar hver dag, og verkstedet har ikke permittert ham. Han har krav på full lønn for de tre dagene, 3 × 7,5 timer. Ledelsen kan ikke trekke ham fordi ordren uteble.

Kollegaen Jorunn bor en halv time unna. Hun kommer ikke til fabrikken tirsdag fordi veien er stengt etter et ras. Fabrikken har arbeid og er åpen. Dette er først og fremst Jorunns risiko, og lønn for dagen er ikke noe hun uten videre kan kreve. Det kan ordnes med avspasering, ferie eller fri uten lønn hvis begge er enige, og tariffavtalen kan ha en egen regel.

Forskjellen er hvor årsaken ligger. For Nils lå den hos verkstedet. For Jorunn lå den på veien.

Slik krever du lønnen

1. Møt klar til jobb, og vis at du står til disposisjon.
2. Skriv ned dato, tid og hva som ble sagt. Be om beskjed på e-post hvis du blir sendt hjem.
3. Krev lønnen skriftlig og henvis til avtalt arbeidstid.
4. Sjekk om arbeidsavtalen eller tariffavtalen har bestemmelser om dette.
5. Lønnskrav foreldes normalt etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2.

Kort oppsummert

• Lønn uten arbeid er hovedregelen når årsaken ligger hos arbeidsgiver, som mangel på ordrer, svikt i maskiner eller leveranser.
• Arbeidsgiver bærer risikoen for driftsstans. Du bærer risikoen for veien til jobb og din egen sykdom.
• Permittering er hovedunntaket, men arbeidsgiver skal betale de første 15 dagene (permitteringslønnsloven § 3).
• Ved permittering på grunn av arbeidskamp gjelder ikke lønnsplikten etter § 3.
• Dokumenter at du var klar til å arbeide, og krev lønnen skriftlig.