Kan livsforsikring brukes til å omgå pliktdelen?

Anwar sitt spørsmål: hvor mye kan gå utenom barna

Anwar giftet seg ikke på nytt etter at hans første kone gikk bort, men flyttet sammen med en ny partner noen år senere. Han eier en bolig og har noen oppsparte midler, og ønsket at samboeren skulle sitte trygt økonomisk dersom han selv falt fra først, uten at dette skulle bli en kamp med barna hans fra første ekteskap. En rådgiver foreslo en stor livsforsikring med samboeren som begunstiget, som et alternativ til å gi bort eiendeler direkte mens Anwar fortsatt levde.

Anwar sine barn er godt voksne og klarer seg fint økonomisk på egen hånd, mens samboeren har lavere inntekt og ingen egen bolig. Det gjorde spørsmålet ekstra vanskelig for Anwar: han ønsket ikke å stille barna dårligere enn loven forutsetter, men han ønsket heller ikke at samboeren skulle stå uten noe som helst dersom han døde først, siden samboere uten felles barn har svært begrenset arverett etter loven alene.

Hovedregelen: forsikringen går utenom, men ikke ubetinget

Som hovedregel er en livsforsikringsutbetaling til en navngitt begunstiget en selvstendig rett utenfor boet, og den regnes derfor i utgangspunktet ikke med når barnas pliktdel skal beregnes. Dette er nettopp grunnen til at forsikring i praksis brukes som et virkemiddel for å gi noen, som en samboer uten selvstendig arverett på samme nivå som barn, en økonomisk trygghet loven ellers ikke automatisk gir dem.

Spørsmålet blir vanskeligere når forsikringssummen er så stor, sett i forhold til resten av formuen, at den i realiteten tømmer boet for det meste av verdiene barna ellers ville arvet. Da kan man stå overfor en ordning som reelt sett omgår pliktdelsvernet, selv om den formelt sett holder seg innenfor reglene om at forsikring går utenom boet.

Tenk deg at Anwar sin samlede formue er fem millioner kroner, men at fire av disse millionene i realiteten er bundet opp i en livsforsikringspremie betalt rett før han dør, med samboeren som eneste begunstiget. Da sitter boet igjen med bare én million å beregne barnas pliktdel ut fra, mens fire millioner har unnsluppet beregningen fullstendig gjennom forsikringskonstruksjonen. Det er nettopp denne typen ytterpunkt reglene om omgåelse av pliktdelsvernet i praksis er ment å fange opp.

Ingen skarp grense, men et reelt spørsmål domstolene kan prøve

Dette er ikke en fullstendig avklart problemstilling i norsk rett. Det finnes ingen fast prosentgrense for når en forsikringssum blir «for stor» i forhold til boet for øvrig, og svaret vil bero på en samlet vurdering av blant annet formålet med forsikringen, tidspunktet den ble tegnet, og hvor stor del av den samlede formuen den faktisk utgjør. Barn som mener en forsikringsordning i realiteten har tømt boet for å omgå deres pliktdel, kan bringe spørsmålet inn for domstolen, men de må da sannsynliggjøre at ordningen reelt sett har hatt nettopp det formålet, noe som ikke alltid er enkelt å bevise i etterkant.

Hvordan advokater faktisk bruker denne kunnskapen

I praksis rådgir advokater som jobber med denne typen planlegging, klienter til å holde forsikringssummen på et nivå som står i et rimelig forhold til den øvrige formuen, nettopp for å unngå en senere tvist om hvorvidt ordningen var reell trygghet eller forkledd omgåelse av pliktdelen. Kan man testamentere bort pliktdelsarv beskriver de tilsvarende grensene som gjelder når testator i stedet forsøker å gi bort mer enn friarven mens han eller hun fortsatt lever, en problemstilling med mange av de samme hensynene bak seg.

Hva Anwar valgte til slutt

Anwar endte opp med en forsikring dekket til et beløp han og rådgiveren mente sto i et fornuftig forhold til resten av formuen, kombinert med at han fortalte barna sine om planen mens han fortsatt levde. Åpenhet løste ikke alt juridisk, men det fjernet i alle fall overraskelsesmomentet, og barna fikk anledning til å stille spørsmål mens faren fortsatt kunne svare på dem selv, i stedet for å oppdage ordningen først etter hans død.

Han valgte også å skrive ned begrunnelsen sin i et eget notat sammen med testamentet, der han forklarte hvorfor forsikringen var satt opp slik den var. Notatet er ikke i seg selv juridisk bindende, men det kan bli et nyttig bevis dersom noen senere skulle stille spørsmål ved formålet med ordningen, og det ga i alle fall barna en forklaring de kunne forholde seg til i stedet for å måtte gjette seg til farens motiver.

Kort oppsummert

• Livsforsikring pliktdel-spørsmålet handler om hvorvidt en stor forsikringssum reelt sett omgår barnas lovbestemte pliktdel.
• Hovedregelen er at forsikringsutbetalinger går utenom boet og dermed utenom pliktdelsberegningen.
• Det finnes ingen fast beløpsgrense, og spørsmålet avgjøres etter en samlet vurdering dersom det havner i retten.
• Barn som mistenker omgåelse, må selv sannsynliggjøre at ordningen reelt sett hadde det formålet.
• Åpenhet om ordningen mens giveren fortsatt lever, forebygger ofte konflikt bedre enn en juridisk perfekt løsning i ettertid.