Blir det lettere å få delt fast bosted med den nye barneloven?
Kravet om særlige grunner for delt fast bosted står ikke i den nye barnelova, så terskelen er lavere på papiret. I dag må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av foreldrene, og kan bare bestemme delt bosted når særlige grunner foreligger. I den nye loven avgjør retten om barnet skal bo hos begge eller hos én, med barnets beste som grunnleggende hensyn. Loven gjelder først når Kongen setter den i kraft.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik er reglene i dag
Foreldre kan fritt avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos én av dem. Det står i barnelova § 36. Er foreldrene uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem. Bare når det ligger føre særlige grunner, kan retten likevel avgjøre at barnet skal bo fast hos begge.
Det er altså et strengt krav i dag. Hvis dere er uenige om delt bosted, er utgangspunktet at barnet får ett fast bosted, og delt bosted er unntaket som krever særlige grunner. Hva som regnes som slike grunner, avhenger av saken. Se også kan retten bestemme delt fast bosted.
Delt bosted i den nye barnelova: slik er ordlyden
Den nye barnelova fra 2025 har en annen regel i § 7-1. Foreldre som ikke bor sammen, må bli enige om hvor barnet skal bo. De kan avtale at barnet skal bo hos begge, kalt delt bosted, eller hos én. Er foreldrene uenige, avgjør retten om barnet skal bo hos begge eller hos én av dem. Retten kan sette vilkår.
Kravet om «særlige grunner» står ikke i paragrafen. Teksten stiller ikke opp ett alternativ som hovedregel og det andre som unntak. Retten tar stilling til begge alternativene. I tillegg gjelder en generell regel om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser etter loven (§ 1-1), og barn som kan gjøre seg opp egne meninger, har rett til å medvirke (§ 1-2).
Barnet kan bare bo hos foreldre med daglig myndighet. Er det bare mor som har daglig myndighet, er det ikke aktuelt å bestemme delt bosted uten at far først får den.
Blir det lettere i praksis?
På papiret er terskelen fjernet. Det betyr at en forelder som ønsker delt bosted, ikke lenger må bevise noe som er «særlig». Den som vil ha delt bosted, kan nå få saken vurdert som et like reelt alternativ.
Men teksten sier ikke at retten skal bestemme delt bosted oftere. Den sier at retten skal velge det som er best for barnet i den konkrete saken. Det kan fortsatt være at barnet bor best hos én, for eksempel når foreldrene bor langt fra hverandre eller har stor konflikt. Hvordan domstolene bruker den nye ordlyden, kan ikke leses ut av loven. Det vil vise seg når den har virket en tid.
Ifølge Bufdir er delt bosted heller ikke det samme som 50/50, så fordelingen av dager må avtales eller avgjøres for seg.
Mekling og sak for retten
Før en sak om hvor barnet skal bo kan reises, må foreldre med felles barn under 16 år delta i mekling og legge fram gyldig meklingsattest (§ 10-2 og § 12-2). Retten skal også vurdere om partene bør sendes tilbake til mekling i familievernet.
Avtale er fortsatt enklest
Både i dag og etter den nye loven kan foreldre fritt avtale delt bosted. Det er først når dere er uenige at regelen om særlige grunner eller rettens vurdering kommer inn. En avtale krever ikke at retten involveres, og dere kan endre den senere hvis dere begge er enige. Ifølge Bufdir kan barnet bare være folkeregistrert på én adresse, selv om bostedet er delt. Hvordan det fungerer, kan du lese om i folkeregistrert adresse ved delt bosted.
Vil dere ha avtalen gjort tvangskraftig, kan begge foreldre be statsforvalteren om det, forutsatt at avtalen er i tråd med barnets beste. Da kan den følges opp med tvangsbot hvis den ene ikke overholder den.
Ingvild og Sami
Ingvild og Sami har to barn på åtte og elleve år. De bor i samme bydel og har delt hverdagen så langt det har gått. Etter bruddet vil Sami at barna skal bo like mye hos begge. Ingvild vil ha ett bosted hos seg med utvidet samvær.
Etter dagens regel må retten som utgangspunkt velge ett bosted, og delt bosted krever særlige grunner. Hvis den nye barnelova gjelder da saken kommer opp, tar retten stilling til om barna skal bo hos begge eller hos én. Retten ser på hva som er best for barna, hører dem, og kan sette vilkår. Samis argumenter om samarbeid og nærhet til skolen kan da vurderes direkte, uten at han først må vise særlige grunner.
Ingvilds innvendinger blir ikke borte. Hun kan vise til hvordan hverdagen har fungert og hva barna selv ønsker.
Når gjelder dette?
Barnelova fra 2025 er vedtatt, men den gjelder først fra den dagen Kongen setter den i kraft. Frem til da gjelder § 36 i barnelova fra 1981 med kravet om særlige grunner. Den nye loven er presentert i hva som endres med den nye barnelova.
Kort oppsummert
- I dag kan retten bare bestemme delt fast bosted når særlige grunner foreligger.
- Den nye barnelova har ikke dette kravet, og retten avgjør om barnet skal bo hos begge eller hos én.
- Barnets beste er et grunnleggende hensyn, og barnet har rett til å medvirke.
- Barnet kan bare bo hos foreldre med daglig myndighet.
- Loven gjelder først når Kongen setter den i kraft, og til da gjelder dagens regel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.