Kan lengstlevende pantsette huset eller ta opp lån i uskifte?

Råderetten omfatter lån og pantsettelse

Arveloven § 22 sier at den lengstlevende ektefellen i levende live rår som en eier over alt som hører til uskifteformuen. Unntak kan følge av lov, testament eller avtale. Å låne penger og gi banken pant i huset er vanlige eierdisposisjoner, og loven forbyr dem ikke.

Banken vil som regel be om uskifteattest (et bevis på at du har rett til å sitte i uskifte). Da kan huset pantsettes og lånet utbetales. Hvordan attesten brukes overfor banken og Kartverket, står i bruke uskifteattest i bank og Kartverket.

Barna har ingen vetorett mot et vanlig lån. De kan ikke kreve at mor spør dem først, og de kan ikke hindre at banken tar pant.

Hvor grensen går

Selv om lånet i seg selv er lovlig, finnes det tre grenser for hva lånet kan brukes til.

For det første kan ikke pengene gis bort i misforhold til formuen. Etter § 23 kan den lengstlevende ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til boet, og dette omfatter gavesalg. Tar hun et lån for å gi bort pengene, treffer den regelen.

For det andre kan arvingene kreve skifte etter § 28 annet ledd. Det gjelder hvis hun rår over formuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Hun trenger ikke ha tapt pengene ennå, det er nok at faren er reell.

For det tredje kan arvingene kreve vederlag etter § 30 hvis uskifteformuen er vesentlig redusert fordi hun har vanskjøttet økonomien, misbrukt råderetten eller handlet utilbørlig. Vederlaget kan tas av uskifteformuen og, når den ikke strekker til, av hennes formue utenfor uskifteboet.

Lånet påvirker også hva som er igjen å dele til slutt. Når boet skal skiftes, hører alt den lengstlevende eier med til uskifteformuen, hvis ikke noe annet blir sannsynliggjort (§ 31). Gjeld hun har pådratt seg, er hennes egen forpliktelse overfor banken og påvirker det barna kan få.

Når særkullsbarn eller testament gjør saken annerledes

Har den førstavdøde barn fra et tidligere forhold, har den lengstlevende bare rett til uskifte med dem hvis de samtykker (§ 15), og samtykket kan ha vilkår. Vilkår i samtykket må hun følge. Det samme gjelder begrensninger i et testament eller en avtale, jf. § 22 om unntak etter testament eller avtale.

Les også kan man selge bolig når man sitter i uskifte, som gjelder salg i stedet for pant.

Slik sikrer arvingene seg

Arvingene kan ikke stoppe et lån på forhånd, men de kan følge med. Mistenker de at pengene brukes på en måte som rammer dem, kan de be om innsyn og ved behov bevissikring utenfor rettssak (§ 25). Se innsyn i regnskap i uskifteboet. Tinglyste panteheftelser på huset ligger åpent i grunnboken, så en arving kan selv sjekke om huset er belånt.

Kausjon og lån til andre

Det er ikke uvanlig at den som sitter i uskifte blir bedt om å hjelpe barn eller venner økonomisk, for eksempel ved å pantsette huset som sikkerhet for andres lån. Slik hjelp er ikke forbudt, men den må vurderes mot regelen om gaver i § 23. Hvis hjelpen i praksis betyr at mor gir bort verdi uten å få noe igjen, og beløpet står i misforhold til boet, kan arvingene stille spørsmål ved det. Går lånet dårlig og huset blir tvangssolgt, er det uskifteboet som taper.

En enkel regel for den som sitter i uskifte: Er pengene eller pantet til noe som kommer henne selv til gode, er det som regel trygt. Er det til andres fordel og i stort omfang, bør hun avklare med arvingene før hun signerer. Skriftlig samtykke fra alle arvingene fjerner tvilen.

Kort oppsummert

• Den lengstlevende kan pantsette huset i uskifte og ta opp lån som en eier (§ 22).
• Barna kan ikke nekte et vanlig lån, for eksempel til oppussing.
• Pengene kan ikke gis bort i misforhold til formuen uten samtykke (§ 23).
• Rår hun klanderverdig, kan arvingene kreve skifte (§ 28) og vederlag (§ 30).
• Vilkår i samtykke fra særkullsbarn eller i testament kan begrense hva hun kan gjøre med huset.