Leieinntekter fra felles hytte: slik fordeles de

Hovedregelen: etter eierandel

Sameigelova § 9 andre ledd sier at felles inntekt skal deles mellom eierne etter som de har part til. Leieinntekter fra hytta er en slik felles inntekt. Eier du 30 prosent, får du 30 prosent av det som leies inn.

Er ikke andelene avtalt eller kjent på annen måte, regnes sameierne som like store (§ 2). Tre søsken som eier hytta sammen uten andre avtaler, har da en tredjedel hver.

Sameigelova gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet (§ 1). Har dere en skriftlig avtale om at den som tar seg av utleien får en større del, eller at inntekten settes på en felles vedlikeholdskonto, er det avtalen som gjelder.

Slik regner dere ut inntekten

1. Finn bruttoinntekten for året: alt som er betalt inn av leietakerne, samlet over hele perioden.
2. Trekk fra kostnader som har med selve utleien å gjøre, for eksempel rengjøring, gebyr til utleieplattform og forbruksmateriell. Slike kostnader som ikke er vanlige driftsutgifter, fordeles etter nytte (§ 9 første ledd).
3. Fordel det som er igjen etter eierandelene.
4. Faste utgifter som eiendomsskatt, forsikring og kommunale avgifter fordeles for seg, også de etter eierandelene, og uavhengig av om hytta er leid ut.

Hvem kan bestemme at hytta skal leies ut

Utleie er en form for utnytting av eiendommen. Et flertall kan etter § 4 vedta å leie ut hytta. Flertall er de som har mer enn halvparten av andelene (§ 7). Står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

Det er to grenser. Et flertall kan ikke vedta utleie for mer enn ti år. Og det kan ikke vedta utleie for kortere tid hvis det fører til urimelig fortrengning av en sameier som i samme tidsrom trenger hytta til den bruken den er ment for. Samme regel gjelder om hytta lånes bort.

Har en sameier leid ut hele hytta uten å spørre de andre, har de et godt grunnlag for å kreve at inntekten deles etter § 9. Loven sier ikke noe om at den som organiserer utleien skal ha særskilt betaling. Det må dere avtale. Er det bare noen av sameierne som er villige til å drive utleien, kan de gjøre det mot en avtalt godtgjørelse.

Egen bruk og turnus

Bruker en av sameierne hytta mye selv og andre leier den ut, vil det raskt oppstå krangel om rettferdighet. Loven har ingen regel om vederlag for eget bruk. Det mest praktiske er å avtale uker eller perioder for hver sameier, i tråd med sameigelova § 14, og samtidig avtale hvem som kan leie ut ledige uker.

Før neste sesong bør dere skrive ned i en enkel avtale hvordan inntekter og kostnader føres, hvem som holder regnskapet og når oppgjøret skjer. Loven har ingen regel om når pengene skal betales ut.

Bruker en sameier sin periode selv, er det naturlig at inntekt fra utleie av samme periode går til ham. Dette står ikke direkte i loven, så skriv det i avtalen.

Skatt på leieinntektene

Hver sameier skal normalt oppgi sin andel av leieinntekten. Utleie av fritidsbolig har egne skatteregler som kan gi fradrag eller fritak. Disse reglene er forklart i skattereglene for utleie av hytte.

Kort oppsummert

• Leieinntekter fra felles hytte deles etter eierandelene etter sameigelova § 9, hvis dere ikke har avtalt noe annet.
• Utgifter deles også etter eierandelene, mens kostnader utenom det vanlige fordeles etter nytte.
• Et flertall kan vedta utleie, men ikke for mer enn ti år, og ikke slik at en sameier fortrenges urimelig.
• Loven gir ingen særskilt betaling til den som organiserer utleien, så avtal det.
• Hver sameier skattlegges for sin andel av leieinntekten.