Kan jeg legge fakturagebyr på fakturaen til en bedriftskunde?
Du kan legge et fakturagebyr på fakturaen til en bedriftskunde bare hvis det er avtalt på forhånd. Loven gir ikke selgeren en egen rett til gebyr for å utstede eller sende faktura. Står gebyret ikke i tilbudet, rammeavtalen eller vilkår kunden har godtatt, kan kunden nekte å betale det. Ved sen betaling kan du i stedet kreve forsinkelsesrente og en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: gebyret må ha et avtalegrunnlag
Når to bedrifter handler med hverandre, er det avtalen som bestemmer prisen. Selgeren har rett til det kunden har gått med på å betale, ikke mer. Loven har ingen bestemmelse som sier at en selger kan legge et særskilt gebyr på fakturaen for selve utstedelsen eller utsendelsen. Kostnaden ved å sende regning regnes som en del av selgerens egne driftskostnader, som er tenkt dekket av prisen.
Skal du ha gebyr, må det derfor være en del av avtalen. Tidspunktet som teller, er avtaleinngåelsen. Legger du til et gebyr først på fakturaen, har kunden ikke sagt ja til noe.
Hva som regnes som avtale om gebyret
Gebyret kan avtales på flere måter. Det er vanlig at det står i et tilbud, en ordrebekreftelse, en rammeavtale eller i salgsvilkår som kunden har godtatt. Skriftlig avtale er enklest å bevise. Loven krever ikke skriftlighet, men står påstand mot påstand, er det du som må godtgjøre at kunden gikk med på gebyret.
Står gebyret bare på fakturaen, er det vanskelig å si at kunden har akseptert det. Kunden kan trekke det fra og betale resten. Har du fakturert den samme kunden med gebyr mange ganger uten at noen har protestert, kan du hevde at det har blitt slik mellom dere. Det er et svakere grunnlag enn en tydelig klausul, og det kan falle hvis kunden første gang sier fra.
Vilkår som står på nettsiden din, binder kunden bare hvis kunden hadde en reell mulighet til å lese dem før avtalen ble inngått, og de er gjort til en del av avtalen.
Hvis gebyret er avtalt, men er høyt
Selv om gebyret står i avtalen, kan det være urimelig. Avtaleloven § 36 gir adgang til å sette til side eller endre en avtale så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Et gebyr på 59 kroner for en faktura på 20 000 kroner vil knapt bli rørt. Et gebyr på 500 kroner for en faktura sendt som elektronisk faktura uten noen manuell behandling er mer utsatt.
Terskelen for å gripe inn er normalt høyere mellom profesjonelle parter enn overfor forbrukere, men et gebyr uten sammenheng med kostnadene dine er et sted der innvendingen kan nå fram.
Stian og de to kundene
Stian har et snekkerverksted. Han leverer en kjøkkenfornyelse til et lite regnskapsbyrå og sender en faktura på 24 000 kroner med et tillegg på 69 kroner merket «fakturagebyr». Tilbudet sa ingenting om gebyr. Regnskapsbyrået betaler 24 000 kroner og skriver at gebyret ikke er avtalt. Stian har ikke noe krav på de 69 kronene.
Hos den andre kunden, en butikk, ligger det en rammeavtale der det står «fakturagebyr kr 69 per faktura». Butikken har skrevet under. Her må butikken betale gebyret, med mindre det kan angripes som urimelig.
Kjøper noen av Stian privat, er situasjonen en annen. Mot forbrukere gjelder særlige regler om gebyrer, og for dem kan du lese mer i fakturagebyr uten forhåndsinformasjon.
Slik formulerer du gebyret i avtalen
Skal gebyret holde, bør klausulen være lett å finne og tydelig på beløpet. En passende formulering kan være: «Fakturagebyr på kr 69 legges på hver papirfaktura. Faktura sendt som elektronisk faktura er gratis.» Sett den i tilbudet og i ordrebekreftelsen, ikke bare i vilkår som er vanskelig å finne.
Skriv hva som utløser gebyret, hvilket beløp det er, og at kunden kan unngå det ved å velge elektronisk faktura. Jo tydeligere kunden har valgt, desto vanskeligere er det å si senere at gebyret var uventet. Vil du endre gebyret senere, bør du få kundens samtykke på nytt, for den opprinnelige avtalen dekker bare det som var avtalt.
Du kan likevel få dekket kostnaden ved sen betaling
Betaler kunden ikke i tide, trenger du ikke noe gebyravtale for å få kompensasjon. Fordringshaveren har rett til forsinkelsesrente når kravet ikke blir innfridd ved forfall (forsinkelsesrenteloven § 2). Mot en bedriftskunde kan du dessuten kreve en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader (§ 3 a). Beløpet er 430 kroner fra 1. juli 2026. Dessuten plikter skyldneren å erstatte nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving (inkassoloven § 17).
Det betyr at det lønner seg å sette en tydelig forfallsdato på fakturaen. Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt i forveien. Er ikke forfallsdagen fastsatt, løper renten først 30 dager etter at du har sendt skriftlig påkrav.
Vil du ha gebyr for papirfaktura for å styre kundene over på elektronisk faktura, bør det stå i tilbudet. En annen vei er å legge kostnaden inn i prisen.
Kort oppsummert
- Et fakturagebyr til en bedriftskunde krever avtale på forhånd. Uten avtale har du ikke grunnlag for å kreve det.
- Gebyret kan avtales i tilbud, rammeavtale, ordrebekreftelse eller godtatte salgsvilkår.
- Et avtalt gebyr kan settes til side hvis det er urimelig (avtaleloven § 36).
- Ved sen betaling kan du kreve forsinkelsesrente og fast kompensasjon uten at fakturagebyr er avtalt.
- Mot forbrukere gjelder strengere regler, blant annet inkassoloven § 18.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.