Et purregebyr kan maksimalt være 38 kroner i 2026. Dette er en økning fra 35 kroner i 2025, og beløpet fastsettes årlig som en fast andel av den såkalte inkassosatsen. Kreditor kan ikke sette purregebyret høyere enn dette, uansett hva som eventuelt står i avtalevilkårene dine.

Hvordan beløpet regnes ut

Purregebyret er ikke et vilkårlig tall en kreditor finner på selv. Det er knyttet til inkassosatsen, som for 2026 er fastsatt til 750 kroner (opp fra 700 kroner i 2025). Purregebyret — og gebyret for et inkassovarsel — tilsvarer en tjuedel (1/20) av denne satsen. Regnestykket blir dermed:

750 kroner ÷ 20 = 37,50 kroner, avrundet til 38 kroner.

Fordi inkassosatsen justeres årlig av myndighetene, endrer også purregebyret seg fra år til år. Det er derfor viktig å sjekke gjeldende sats for det året purringen faktisk ble sendt, ikke bare anta at fjorårets tall fortsatt gjelder.

Eksempel: et typisk abonnementskrav

Si at du har et mobilabonnement med en regning på 499 kroner som forfaller 10. april 2026. Du betaler ikke i tide, og 25. april (15 dager etter forfall) mottar du en purring på e-post med et purregebyr på 38 kroner lagt til. Totalbeløpet du nå skylder er 537 kroner. Selskapet kan ikke legge til mer enn dette for selve purringen, uansett hvor mange ganger de har purret deg tidligere for andre krav.

Vilkårene som må være oppfylt

Et purregebyr er ikke automatisk lovlig bare fordi kreditor sender en påminnelse. For at gebyret skal kunne kreves, må normalt følgende være oppfylt:

  • Det må ha gått minst 14 dager siden fakturaens opprinnelige forfallsdato før gebyret kan legges til.
  • Purringen må faktisk gjelde et krav som er forfalt og ubetalt.
  • Beløpet kan ikke overstige maksimalsatsen som gjelder på tidspunktet purringen sendes (38 kroner i 2026).

Sender kreditor en purring med gebyr allerede dagen etter forfall, er gebyret i utgangspunktet ikke lovlig å kreve, fordi 14-dagersfristen ikke er overholdt.

Kan kreditor kreve gebyr for flere purringer?

Ja, i praksis kan en kreditor sende flere purringer, men det er ikke slik at hver eneste purring automatisk kan belastes med et nytt gebyr uten videre. Normal praksis er at kreditor kan kreve gebyr for inntil to påminnelser i purre- og varselfasen — for eksempel én purring og deretter ett inkassovarsel, eller to purringer etter hverandre — før saken eventuelt går videre til selve inkassobehandlingen. Mellom hver gebyrbelagte henvendelse skal det normalt gå minst 14 dager. Dette temaet er utdypet i egen artikkel om hvor mange purringer du kan få.

Hva om gebyret er høyere enn 38 kroner?

Dersom du mottar en purring hvor gebyret er satt høyere enn maksimalsatsen, har du ikke plikt til å betale det overskytende beløpet. Du bør i så fall:

  1. Sjekke fakturaen og purringen nøye — er beløpet faktisk purregebyr, eller inneholder det også renter eller andre kostnader?
  2. Kontakte kreditor skriftlig og påpeke at gebyret overstiger lovlig maksimalsats.
  3. Betale kun det du faktisk skylder, altså hovedkravet pluss lovlig gebyr, og be om en korrigert faktura.

De fleste seriøse aktører retter dette opp uten videre diskusjon, siden gebyrsatsene er offentlig kjent og enkle å sjekke via Finanstilsynets oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader.

Purregebyr versus renter

Det er verdt å merke seg at purregebyret kommer i tillegg til eventuell forsinkelsesrente, ikke i stedet for den. Dersom avtalen eller fakturaen har hjemmel for det, kan kreditor også kreve forsinkelsesrente fra forfallsdato, uavhengig av om det sendes purring eller ikke. Purregebyret dekker altså kreditors kostnad ved å sende påminnelsen, mens renten kompenserer for at pengene har vært uteblitt.

Historisk utvikling av purregebyret

Purregebyret har økt gradvis de siste årene, i takt med at inkassosatsen har blitt justert. Fra 35 kroner i 2025 til 38 kroner i 2026 er ikke en stor økning i kroner og øre, men det illustrerer at satsen ikke er statisk — den følger den årlige reguleringen av inkassosatsen, som igjen fastsettes med utgangspunkt i den generelle kostnadsutviklingen i inkassobransjen. Har du en eldre purring liggende fra 2024 eller 2025, kan det derfor være lurt å sjekke hvilken sats som faktisk gjaldt på det tidspunktet purringen ble sendt, siden et gebyr som var lovlig i fjor kan være for høyt dersom det sendes på nytt i år uten oppdatering.

Gjelder samme sats for alle typer krav?

Maksimalsatsen på 38 kroner gjelder for ordinære purringer og inkassovarsler uavhengig av hvor stort det underliggende kravet er. Det vil si at gebyret er det samme enten fakturaen din er på 200 kroner eller 20 000 kroner — purregebyret er ikke prosentbasert, men et fast kronebeløp. Dette skiller purregebyret fra salær ved en senere inkassobehandling, hvor kostnadene i større grad avhenger av kravets størrelse og hvor mange trinn saken har gått gjennom.

Kan purregebyret avtales bort eller reduseres?

Noen kreditorer velger av kundehensyn å ikke ta purregebyr i det hele tatt, selv om de har lovlig adgang til det — dette er særlig vanlig blant større, forbrukervennlige aktører som ønsker å fremstå ryddige overfor kundene sine. Det motsatte er derimot ikke mulig: en kreditor kan ikke avtale seg til et høyere purregebyr enn maksimalsatsen gjennom å skrive det inn i standardvilkårene sine. Slike avtalevilkår vil normalt vike for den lovbestemte maksimalgrensen, uansett hva som måtte stå i den finskrevne teksten i en kjøpsavtale eller et abonnementsvilkår.

Må purregebyret betales selv om du bestrider hovedkravet?

Bestrider du selve hovedkravet — altså mener du at du ikke skylder pengene i utgangspunktet — er det naturlig at du heller ikke betaler purregebyret som er knyttet til det samme, omtvistede kravet. Gebyret er ment å dekke kostnaden ved å purre på et reelt og ubetalt krav, og dersom kravet viser seg å være feil, faller også grunnlaget for gebyret bort. Sørg for i så fall å bestride både hovedkravet og det tilhørende gebyret i samme skriftlige henvendelse, slik at det ikke er tvil om at du ikke aksepterer noen del av kravet.

Oppsummert

Purregebyret er i 2026 maksimalt 38 kroner, beregnet som 1/20 av inkassosatsen på 750 kroner. Gebyret kan tidligst kreves 14 dager etter forfall, og det er en klar øvre grense kreditor ikke kan overskride. Får du krevd et høyere beløp, har du full rett til å bestride det overskytende og bare betale det som faktisk er lovlig.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.