Legemiddelskader: slik søker du erstatning
Du søker erstatning for legemiddelskade ved å sende et skjema til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som behandler sakene på vegne av Legemiddelforsikringen. Det koster ingenting å søke, og du trenger ikke bevise at noen har gjort feil. Du må vise at legemidlet sannsynligvis ga deg skaden, og at skaden ikke er en bivirkning det er rimelig at du selv bærer. Søknaden må komme innen tre år etter at du forsto eller burde forstått at legemidlet var årsaken, og senest 20 år etter at du tok det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som behandler en legemiddelskade
Erstatning for skade fra legemidler har egne regler i kapittel 3 i produktansvarsloven. Alle som produserer eller importerer legemidler i Norge, må være med i Legemiddelansvarsforeningen og ha en felles forsikring, Legemiddelforsikringen (§§ 3-4 og 3-5). Forsikringen gjelder direkte til fordel for den som er skadet. Den dekker også skade fra legemidler der produsenten er ukjent eller ikke har forsikring.
Det er ikke forsikringsselskapet du skriver til. NPE behandler søknadene på vegne av Legemiddelforsikringen. Du søker altså på samme sted som ved pasientskader, men kravet vurderes etter produktansvarsloven og ikke etter pasientskadeloven.
Legemiddelskade eller pasientskade
Før du søker, er det nyttig å vite hvilken type skade du har. Ordningene dekker ulike ting.
En legemiddelskade er en skade som legemidlet selv har gjort, typisk en bivirkning. Legemiddelforsikringen betaler uten hensyn til om noen har skyld (§ 3-3 første ledd).
Skyldes skaden derimot at legen skrev ut feil medisin eller feil dose, at apoteket ga deg feil legemiddel eller at du fikk mangelfull veiledning, dekker Legemiddelforsikringen den som hovedregel ikke (§ 3-3 annet ledd). Slike feil i helsetjenesten er en pasientskade, se pasientskadeloven § 2. Les også om erstatning for feilmedisinering.
Skader etter vaksinasjon behandles også som pasientskade (pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d).
Du trenger ikke selv avgjøre spørsmålet før du søker. Beskriv hva som skjedde, så vurderer NPE hvilken ordning som gjelder.
Hva som gir rett til erstatning for legemiddelskade
Det sentrale vilkåret er at legemidlet sannsynligvis har gitt deg skaden. Deretter gjelder noen unntak i § 3-3. Du får ikke erstatning for skade som skyldes at legemidlet ikke virket eller ikke virket godt nok. Du får heller ikke erstatning når skaden kommer av at du brukte legemidlet på en annen måte enn påregnelig, for eksempel mot en tydelig advarsel.
Det viktigste unntaket gjelder bivirkninger det er rimelig at du selv bærer. Ved den vurderingen ser NPE blant annet på:
- hvor syk du var før du begynte med legemidlet
- hvor viktig legemidlet var for sykdommen din
- hvilke virkninger og bivirkninger som var kjent på forhånd
- hvor alvorlig og omfattende skaden ble
Kjente og vanlige bivirkninger av et nødvendig legemiddel mot en alvorlig sykdom gir sjelden erstatning. En sjelden og alvorlig bivirkning av et legemiddel mot en lett plage stiller deg sterkere.
Slik søker du erstatning for legemiddelskade
Skjemaet for legemiddelskader ligger på NPEs nettsider. Saksbehandlingen er gratis. Fyll ut skjemaet så konkret du kan:
- Navn på legemidlet, styrke og hvem som skrev det ut.
- Når du begynte og sluttet å bruke det.
- Hvilke plager du fikk, og når de startet.
- Hvilke leger og sykehus som har behandlet deg for skaden.
- Hvilke utgifter og inntektstap du har hatt.
NPE henter vanligvis inn journaler fra helsetjenesten selv, når du har samtykket til det. Legg likevel ved det du har, som reseptutskrift, apotekkvitteringer og epikriser. Spar kvitteringer for egenandeler, medisiner og reiser. Erstatningen dekker økonomisk tap, og ved varig og betydelig skade kan du også få menerstatning.
Ofte ber NPE en medisinsk sakkyndig vurdere om legemidlet var årsaken. Du får normalt se uttalelsen og kan komme med merknader før vedtaket.
Oddvar og antibiotikakuren
Oddvar på 58 år fikk en vanlig antibiotikakur mot lungebetennelse i januar. Etter ti dager fikk han kraftige smerter i begge leggene, og en ultralyd viste at akillessenen på høyre side var revnet. Han ble operert og var sykmeldt i fire måneder.
Han leste i pakningsvedlegget at senebetennelse og seneruptur var en kjent, men sjelden bivirkning. Legen hans skrev i journalen at bivirkningen var sannsynlig. Oddvar sendte skjemaet til NPE i april, med reseptutskrift, operasjonsnotat og en oversikt over utgiftene sine på 7 400 kroner.
NPE lot en sakkyndig vurdere saken. Den sakkyndige mente at legemidlet var den mest sannsynlige årsaken. Spørsmålet ble så om Oddvar selv måtte bære følgene. Lungebetennelsen kunne behandles, men det fantes alternative legemidler, og senerupturen ga ham varige plager i foten. Utfallet i en slik sak kommer an på helheten. Oddvar hadde i alle fall gitt NPE det de trengte for å vurdere den.
Fristene ved legemiddelskade
Etter § 3-11 gjelder de vanlige reglene i foreldelsesloven. Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde ha skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, se foreldelsesloven § 9. For legemiddelskader er den lengste fristen 20 år fra den dagen du fikk legemidlet. Det er en viktig forskjell fra de alminnelige reglene for produktansvar, der lengstefristen er ti år.
Treårsfristen begynner ikke å løpe før du forsto, eller burde ha forstått, at legemidlet kunne være årsaken. Vent likevel ikke. Det er lettere å få en sakkyndig til å vurdere årsaken når journalene er ferske.
Er du uenig i vedtaket, står det i vedtaket hvordan du klager og hvilken frist som gjelder. Du kan også bringe saken inn for domstolene.
Kort oppsummert
- Når du skal søke erstatning for legemiddelskade, sender du skjema til NPE, som behandler saken for Legemiddelforsikringen.
- Du trenger ikke bevise feil, men legemidlet må sannsynligvis ha gitt deg skaden.
- Feil fra lege eller apotek er som hovedregel pasientskade, ikke legemiddelskade.
- Kjente bivirkninger av nødvendige legemidler kan være noe du selv må bære.
- Fristen er tre år fra du forsto sammenhengen, og senest 20 år fra du fikk legemidlet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.