Legat, andel og restarv: begrepene i testamentet forklart

Legat, andel og restarv i testamentet

Når testamenter leses, dukker det opp tre begreper. Arveloven bruker dem ikke selv, men de er brukt så ofte at man bør forstå dem. Loven snakker om testamentsarvinger, en «bestemt ting» og en «pengesum».

Et legat er en avgrenset gave. Det kan være en bestemt gjenstand, som «klokken etter bestefar», eller en sum, som «100 000 kr til Hilde». Gaven er fastsatt på forhånd og ikke avhengig av hvor stort boet blir.

En andel er en brøkdel eller prosent av boet eller av det som er igjen. «En tredjedel til Fatima» er en andel. Verdien varierer med boet: er boet stort, blir andelen stor, og er det lite eller gjeldstynget, blir den liten.

Restarv er det som blir igjen når legatene og eventuelle andeler er utbetalt. Den som er satt til å arve «resten», tar overskuddet, men også risikoen for at det ikke er noe igjen.

Ofte er det en andel som skaper tvil. Er det uklart om en tredjedel gjelder hele boet eller det som er igjen etter legatene, kan det gi ulike tall. En tredjedel av 1 500 000 kr er 500 000 kr, mens en tredjedel av resten etter legater på 300 000 kr er 400 000 kr. Testamentet bør derfor si hva andelen regnes av. Samme person kan også få flere deler, for eksempel et legat og en andel.

Hvem får først hvis boet ikke strekker til

Det er uvanlig, men det skjer at boet er mindre enn summen av det testamentet lover bort. Da bestemmer arveloven § 58, så sant ikke arvelateren mente noe annet, hvem som kommer foran.

Etter bokstav a går den som skal ha en bestemt ting, foran den som skal ha en pengesum. Klokken går altså til dem som skal ha den, selv om pengesummene må kuttes. Etter bokstav e gjelder det samme for flere testamenter: nyere disposisjoner går foran eldre hvis boet ikke strekker til.

Restarvingen kommer sist. Er det ingenting igjen etter at legatene er utbetalt, får han ingenting.

Den som skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på den (arveloven § 58 bokstav d). Får du en bil med restlån, overtar du lånet. Finnes tingen ikke i boet, for eksempel fordi den er solgt, kan du heller ikke kreve penger i stedet. Et pengelegat er ikke utsatt for samme risiko, fordi en sum alltid kan utbetales så lenge boet har dekning.

Derfor er det lurt å bruke et pengelegat når du vil være sikker på at noen får noe, og en bestemt gjenstand når det er selve gjenstanden som betyr noe.

Pliktdelen går foran det som er lovet bort

Testamentet kan ikke gå på bekostning av pliktdelen til barn og barnebarn, med mindre de samtykker eller loven gir særskilt hjemmel (arveloven § 50). Pliktdelen er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av barna (arveloven § 50). Med et grunnbeløp på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er taket 2 048 235 kr per barn.

Det betyr at legatene må ligge i den delen av formuen som arvelateren fritt kan rå over. Er legatene for store, kan barna kreve at de blir nedsatt. Les mer om pliktdelen i artikkelen hva er pliktdelsarv.

Har arvelateren ingen barn, finnes ingen pliktdel, og legatene begrenses bare av hvor stort boet er.

Kort oppsummert

• Et legat er en bestemt gave, en andel er en brøkdel av boet, og restarv er det som er igjen.
• Arveloven bruker ikke ordene, men snakker om bestemt ting, pengesum og testamentsarving.
• Strekker boet ikke til, går bestemt ting foran pengesum (§ 58 bokstav a).
• Legater og andeler kan ikke gå ut over pliktdelen til barn og barnebarn.
• Skriv hvilken del av boet en andel gjelder, og hva som skjer hvis en ting er solgt.