Ta inn lærling – lærekontrakt, lønn og hva om det ikke fungerer

Fylkeskommunen er tredjepart i avtalen, ikke bare et stempel

Geir hadde drevet rørleggerfirmaet i ni år før han for første gang vurderte å ta inn en lærling. Det han ikke visste, var at han måtte godkjennes som lærebedrift av opplæringskontoret i faget før noen kontrakt kunne signeres. Godkjenningen stiller krav til at bedriften har en faglig ansvarlig med fagbrev, at det finnes variert nok arbeid til å dekke læreplanen, og at noen faktisk har tid til å følge opp lærlingen gjennom læretiden. Prosessen tok Geir nesten to måneder, fra første henvendelse til opplæringskontoret til godkjenningen var i orden, og det overrasket ham hvor mye dokumentasjon om egen drift han måtte legge fram underveis.

Selve lærekontrakten undertegnes deretter av tre parter: lærlingen, bedriften og fylkeskommunen. Det er denne tredje parten som gjør at en lærlingsak aldri blir en ren privatsak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik en vanlig oppsigelse er. En ordinær arbeidsavtale er en sak mellom to parter, mens fylkeskommunen har både interesse av og myndighet over hvordan lærekontrakten forvaltes gjennom hele læretiden, og det preger alt fra fravær til heving.

Lønnen følger en opptrappingstrapp, ikke en fast sats

Lærlinglønn er ikke lovfestet med et bestemt kronebeløp. Den følger normalt en opptrapping gjennom læretiden, der lønnen øker for hvert halvår, fastsatt i tariffavtalen for bransjen der bedriften er bundet av en, eller i bedriftens egen praksis der tariffavtale mangler. For Geir betydde det at lønnen til lærlingen lå lavere det første året enn det ferdige fagarbeidere tjente, men steg gjennom læretiden fram mot fagprøven.

Poenget mange arbeidsgivere overser, er at lønnstrappen skal stå i kontrakten fra dag én, ikke forhandles underveis. En lærekontrakt uten klar lønnsplan er en kontrakt som skaper konflikt før den skaper kompetanse, fordi lærlingen og familien hans fort får ulike forventninger til når neste økning kommer. Geir skrev inn hele opptrappingen, halvår for halvår, før kontrakten ble sendt til fylkeskommunen for godkjenning, nettopp for å slippe den diskusjonen senere.

Tre uteblivelser er ikke automatisk grunn til å heve kontrakten

Da lærlingen ikke møtte opp tre fredager på rad, tenkte Geir først at han kunne avslutte forholdet slik han ville gjort med en vanlig ansatt i prøvetid. Sånn fungerer det ikke. Heving av en lærekontrakt krever enten enighet mellom partene, eller at ett av vilkårene i regelverket om heving er oppfylt, og opplæringskontoret skal normalt involveres før noe blir endelig.

I praksis måtte Geir dokumentere at han hadde tatt opp fraværet med lærlingen, gitt en advarsel og gitt gutten en reell mulighet til å rette opp, før han meldte fra til opplæringskontoret om at han vurderte heving. Han skrev et kort notat etter hver samtale, med dato og hva som ble sagt, og sendte kopi til lærlingens foresatte siden gutten fortsatt var under myndighetsalder da problemene startet. Uten den dokumentasjonen risikerer bedriften å bli stående med en lærling den ikke lenger har tillit til, men som juridisk fortsatt er ansatt.

Tilskuddet fra fylkeskommunen følger kontraktens skjebne

Det økonomiske bildet endrer seg også når en kontrakt heves. Lærlingtilskuddet bedriften mottar fra fylkeskommunen er knyttet til at kontrakten faktisk løper, og et brudd midt i læretiden kan bety at tilskuddet for perioden etter heving faller bort. For en liten bedrift som Geirs er ikke det ubetydelig – tilskuddet er ofte en del av regnestykket som gjør det lønnsomt å ta inn lærlinger i utgangspunktet, ved siden av at bedriften bygger opp egen fagkompetanse over tid.

Det er en av grunnene til at de fleste bedrifter forsøker grundig oppfølging og skriftlig varsel før de går til opplæringskontoret med et hevingsspørsmål, i stedet for å kutte forholdet på dagen. Geir endte opp med å ikke heve kontrakten i det hele tatt: etter to varsler og et møte med lærlingens foresatte roet fraværet seg, og gutten fullførte til slutt læretiden hos ham.

Fagprøven er målet – og der advokat sjelden trengs

De aller fleste lærlingsaker løses uten advokat, fordi opplæringskontoret fungerer som en nøytral instans som kjenner reglene og har egen interesse av at læreforholdet fullføres fram til fagprøven. Advokat blir mer aktuelt når uenigheten dreier seg om erstatning, for eksempel hvis bedriften mener lærlingen har påført den et økonomisk tap, eller når et vedtak om heving skal påklages fordi bedriften mener saksbehandlingen har vært mangelfull.

Kostnaden i slike saker styres i stor grad av hvor mye dokumentasjon som allerede finnes: en bedrift som har skrevet ned samtaler og advarsler underveis, bruker langt færre advokattimer enn en som må rekonstruere hendelsesforløpet i ettertid. Yrkesskadeforsikringen bedriften uansett plikter å ha, gjelder på samme måte for lærlinger som for andre ansatte, og det er verdt å sjekke at forsikringsavtalen faktisk omfatter dem fra første dag i verkstedet.

Kort oppsummert

• En lærekontrakt inngås mellom lærlingen, bedriften og fylkeskommunen, og bedriften må først godkjennes som lærebedrift av opplæringskontoret i faget.
• Lærling, bedrift og kontrakt henger sammen gjennom en lønnstrapp som skal stå skriftlig i avtalen, ikke forhandles underveis i læretiden.
• Heving av kontrakten før tiden krever normalt dokumentert oppfølging og involvering av opplæringskontoret, ikke bare et brev fra arbeidsgiver.
• Lærlingtilskuddet fra fylkeskommunen faller bort for perioden etter en heving, noe som gjør tidlig og skriftlig oppfølging lønnsomt.
• Yrkesskadeforsikringsplikten gjelder også for lærlinger, på lik linje med bedriftens øvrige ansatte.