Kan en kvinne som risikerer kjønnslemlestelse få bli?
Ja, en reell risiko for kjønnslemlestelse ved retur kan gi rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28. UDI vurderer risikoen konkret for den enkelte, og om hun kan få beskyttelse av myndighetene eller trygt bo et annet sted i hjemlandet. Er vilkårene for beskyttelse ikke oppfylt, skal UDI av eget tiltak vurdere om hun kan få opphold på humanitært grunnlag etter § 38.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilken regel som brukes
Kjønnslemlestelse (at deler av kvinnens kjønnsorganer fjernes eller skades) er straffbart i Norge, også når det skjer i utlandet. UDI skriver at den som utfører eller medvirker, kan straffes med fengsel i inntil ti år.
For en kvinne eller jente som frykter dette ved retur, er hovedveien en søknad om beskyttelse (asyl). Utlendingsloven § 28 gir rett til oppholdstillatelse til den som anerkjennes som flyktning. UDI skriver at du kan søke om beskyttelse hvis du frykter at du selv eller datteren din skal bli utsatt for kjønnslemlestelse i hjemlandet. Regjeringens retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse nevner kjønnslemlestelse som eksempel på forfølgelse der kjønn har betydning. Søkere skal få informasjon om at slike anførsler kan gi rett til beskyttelse før asylintervjuet.
To veier til beskyttelse
§ 28 første ledd har to alternativer. Etter bokstav a er du flyktning hvis du har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av for eksempel tilhørighet til en spesiell sosial gruppe, og er ute av stand til eller uvillig til å påberope deg hjemlandets beskyttelse. Etter bokstav b kan du få beskyttelse hvis du uten å falle inn under bokstav a står i reell fare for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling ved tilbakevending.
UDI vurderer først flyktningstatus etter bokstav a og deretter beskyttelse etter bokstav b. Du må altså ikke selv avgjøre hvilken bestemmelse som passer.
Hva UDI ser på i den enkelte saken
Risikoen vurderes konkret. UDI ser på hva som er kjent om hvor utbredt kjønnslemlestelse er i hjemlandet, og på dine personlige forhold, blant annet om du eller datteren din selv ville stå i fare ved retur.
Det spiller også en rolle om hjemlandets myndigheter kan eller vil beskytte deg. Loven sier i § 28 femte ledd at retten til anerkjennelse som flyktning ikke gjelder dersom du kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området du har flyktet fra. Dette kalles internflukt. Hvor langt det rekker for en enslig kvinne eller en mor med barn, vurderes individuelt.
Loven krever også at det tas hensyn til om søkeren er barn (§ 28 tredje ledd). For en jente som er under 18 år, er det barnets situasjon som gjelder.
Hvis vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt
Får du avslag på søknaden etter § 28, sier loven at vedtaksmyndigheten av eget tiltak skal vurdere om § 38 skal brukes. Du må ikke be om det. Utlendingsloven § 38 annet ledd nevner blant annet at det kan legges vekt på om det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse. En kvinne som ikke får beskyttelse, kan altså få opphold på humanitært grunnlag, men det gjøres en totalvurdering der også innvandringsregulerende hensyn kan telle.
Får hun tillatelse etter § 38, kan den i tillegg være begrenset, for eksempel slik at den ikke danner grunnlag for permanent opphold.
Hvis kvinnen allerede bor i Norge
Bor kvinnen eller jenta allerede i Norge med oppholdstillatelse, og familien planlegger en reise til hjemlandet, kan politiet beslaglegge passet hvis det er fare for at hun blir utsatt for kjønnslemlestelse i utlandet. Det opplyser UDI.
Mariam og datteren Hawa
Mariam kom til Norge med datteren Hawa på seks år og søkte beskyttelse. Hun forklarte at svigerfamilien kom til å kreve at Hawa ble omskåret når de reiste hjem, og at hun selv ikke hadde noen i hjemlandet som kunne beskytte dem. UDI vurderer både flyktningstatus og beskyttelse. De vil spørre om Hawa har en reell risiko ved retur, om myndighetene kan gi vern, og om mor og datter kan bo trygt et annet sted i landet. Hvis vilkårene ikke er oppfylt, skal UDI uten at Mariam ber om det, vurdere opphold på humanitært grunnlag.
Saksgangen og klage
Søknaden om beskyttelse behandles av UDI, og du får et skriftlig vedtak. Etter forvaltningsloven § 29 er klagefristen tre uker fra vedtaket er kommet frem til deg. Er søknaden vurdert som åpenbart grunnløs, gjelder en kortere frist på én uke etter utlendingsloven § 94 a. Klagen går til UNE hvis UDI ikke selv endrer vedtaket.
Vedtaket skal grunngis. I begrunnelsen skal UDI vise til reglene det bygger på og nevne de faktiske forholdene det bygger på, jf. forvaltningsloven § 25. Tror du UDI har misforstått risikoen din, er det i klagen du må forklare det.
Kort oppsummert
- Reell risiko for kjønnslemlestelse ved retur kan gi beskyttelse etter utlendingsloven § 28.
- UDI vurderer risikoen konkret, og om det finnes beskyttelse fra myndighetene eller et trygt sted å bo i hjemlandet.
- Får hun avslag, skal UDI av eget tiltak vurdere humanitært opphold etter § 38.
- Er jenta under 18 år, skal det tas hensyn til at hun er barn, og vurderingen gjøres ut fra hennes situasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.