På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Tvangsekteskap – hjelpen før reisen og nødnummeret i utlandet

5 min lesetid
Kort svarJA

Ja, det finnes tvangsekteskap hjelp både mens du fortsatt er her hjemme og etter at du har reist, men hjelpen ser ulik ut i de to situasjonene. Før avreise handler det om å varsle noen du stoler på, sikre kopier av papirene dine og kontakte politiet eller hjelpeapparatet i god tid. Er du allerede i utlandet, er det norsk ambassade, konsulat eller Utenriksdepartementets døgnåpne operative senter som er inngangen til hjelp, ikke ett fast nødnummer som gjelder i alle land. Nasra sto midt i den første situasjonen da familien plutselig bestilte flybilletter uten å forklare hvorfor.

Tegnene som skiller en vanlig ferie fra en tvangsreise

Nasra fikk vite at hun skulle besøke bestemoren sin. Det som fikk henne til å reagere, var at foreldrene samtidig snakket lavmælt om en «forlovelse» hun aldri hadde hørt om, og at billettene bare var én vei. Andre tegn som går igjen: passet blir plutselig oppbevart av noen andre, telefonen overvåkes tettere enn vanlig, skolegang eller jobb avbrytes brått, og familien snakker om at du skal «møte slektninger» uten at reisens formål egentlig stemmer med det du blir fortalt.

Ingen av disse tegnene beviser noe alene. Sammen, og særlig kombinert med en følelse av at du ikke får bestemme selv, er de grunn nok til å søke hjelp før du setter deg på flyet. Er du usikker på om det som planlegges faktisk regnes som tvangsekteskap etter loven, kan du lese mer om hva som regnes som tvangsekteskap og hvor grensen går mot sterkt press fra familien.

Dette bør være gjort før du setter deg på flyet

Det viktigste skjer mens du fortsatt er her og har kontroll på situasjonen.

  • Fortell en voksen du stoler på om reiseplanene, datoene og hvor du skal, gjerne en lærer, helsesykepleier eller annen person utenfor familien.
  • Ta bilde av pass og andre identitetspapirer, og lagre kopien digitalt et sted foreldrene ikke har tilgang til.
  • Skriv ned adresse og telefonnummer til nærmeste norske ambassade i landet du skal til, sammen med et nummer til noen hjemme du kan kontakte hvis noe skjærer seg.
  • Er du under 18 og situasjonen føles akutt, kan du kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, gratis og døgnåpent.
  • Meld fra til politiet før avreise dersom du frykter at du ikke får komme tilbake. Politiet kan i noen tilfeller gripe inn allerede før du reiser ut av landet.

Hvis du allerede er kommet frem og situasjonen låser seg

Er du først i utlandet og opplever at du holdes tilbake mot din vilje, finnes det ikke ett felles nødnummer som virker i alle land. Det du kan gjøre, er å kontakte nærmeste norske ambassade eller konsulat, eller Utenriksdepartementets døgnåpne operative senter, som formidler kontakt videre uansett hvor i verden du befinner deg. Ambassaden kan blant annet utstede nødpass dersom passet ditt er blitt tatt fra deg, og bistå med å planlegge en trygg hjemreise.

Klarer du ikke å ringe selv, kan en venn eller et familiemedlem her hjemme ta kontakt med ambassaden på dine vegne og beskrive situasjonen. Jo mer konkret informasjon ambassaden får, om sted, navn og hvem du er sammen med, desto raskere kan de finne ut hvordan de best kan hjelpe.

Det finnes ingen fasit på hvor lenge en slik prosess tar. Noen ganger løser det seg i løpet av et par dager, fordi familien selv gir etter når ambassaden blander seg inn. Andre ganger tar det uker, særlig dersom du befinner deg langt fra nærmeste norske stasjon eller reisedokumentene dine er vanskelige å erstatte. Uansett hvor lang tid det tar, er det ingen grunn til å slutte å be om hjelp bare fordi det første forsøket ikke løste alt med en gang. Situasjonen der noen holdes tilbake i utlandet mot sin vilje er nærmere beskrevet i teksten om å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Venner og lærere kan også varsle på dine vegne

Nasra fortalte til slutt en lærer hun stolte på, som igjen visste hvem hun kunne kontakte videre. Det er ikke bare den som er utsatt selv som kan slå alarm. Lærere, helsesykepleiere, treningskontakter og venner som legger merke til de samme tegnene, kan og bør melde fra til barnevernstjenesten eller politiet, selv om den det gjelder ennå ikke tør å si noe høyt selv. En bekymringsmelding fører ikke automatisk til dramatiske tiltak. Den fører til at noen med riktig kompetanse begynner å kartlegge situasjonen, som ofte er nok til at planer om en tvangsreise stanses i tide.

Hva som skjer med familien i etterkant

Å tvinge noen inn i et ekteskap, eller holde noen tilbake mot sin vilje for å presse dem til det, er straffbart etter norsk lov. Det betyr at politiet kan etterforske forholdet, uavhengig av om det er foreldre, søsken eller andre slektninger som står bak presset. Er du selv forelder og frykter at et barn kan bli tatt med ut av landet mot sin vilje, kan et utreiseforbud for barnet være noe å undersøke i god tid. Du bestemmer likevel selv, i ditt eget tempo, om du ønsker å anmelde noen i familien. Det aller viktigste i akuttfasen er å komme trygt hjem. Beslutninger om anmeldelse, kontakt med familien videre og hvor du skal bo, kan tas i etterkant, gjerne med bistand fra hjelpeapparatet eller et krisesenter som kjenner denne typen saker.

Kort oppsummert

  • Fortell noen du stoler på om reiseplanene før du drar, og lagre kopi av pass digitalt.
  • Under 18 år og akutt bekymring: Alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, er gratis og døgnåpen.
  • I utlandet finnes ingen felles nødlinje. Kontakt nærmeste norske ambassade, konsulat eller UDs operative senter.
  • Ambassaden kan utstede nødpass og bistå med hjemreise dersom passet ditt er tatt fra deg.
  • Tvangsekteskap er straffbart etter norsk lov, men du bestemmer selv tempoet på anmeldelse og videre kontakt med familien.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak