Kursbeviset ga ikke godkjenningen som ble lovet – hva kan jeg kreve?
Ble du forledet til å tro at kursbeviset ga en godkjenning det ikke gir, kan markedsføringen være villedende. Da kan du kreve pengene tilbake eller prisavslag, ettersom kurset ikke ga det som ble lovet. Du står sterkest hvis godkjenningen var et uttrykkelig salgsargument og du kan vise det med skjermbilder eller meldinger. Er det bare dine egne antakelser, er saken svakere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når et kursbevis er markedsført som godkjent
Mange kurs selges med løfter som «godkjent bevis», «gir rett til å jobbe som …» eller «anerkjent av bransjen». Slike formuleringer er sterke salgsargumenter, fordi kjøperen ofte tar kurset for å oppnå noe konkret: en jobb, et oppdrag eller en rett til å utføre en oppgave.
Problemet oppstår når beviset ikke blir akseptert av den som skulle godkjenne det. Det kan være en arbeidsgiver, en bransjeorganisasjon, et forsikringsselskap eller en myndighet. Arrangøren kan ofte ikke selv gi godkjenningen, bare utstede et bevis for at du har deltatt. Lover arrangøren likevel mer enn det, har den lovet noe den ikke kan holde.
Det første du bør finne ut, er hvem som faktisk godkjenner. Spør den som skulle godta beviset, skriftlig, og få svaret på papir eller e-post. Det er ditt viktigste bevis.
Hva markedsføringsloven sier
Markedsføringsloven § 7 forbyr villedende handelspraksis. En markedsføring er villedende hvis den inneholder uriktige opplysninger, eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne om blant annet ytelsens hovedegenskaper, resultater som kan forventes ved bruk, og hva ytelsen er egnet til. Et kursbevis som markedsføres som godkjent for noe det ikke er godkjent for, passer inn.
Loven krever også at praksisen er egnet til å påvirke forbrukerens beslutning om å kjøpe. Det er sjelden vanskelig å vise når godkjenningen var hele poenget med kurset.
Paragraf 8 omhandler det motsatte, nemlig at viktige opplysninger holdes tilbake. Skjuler arrangøren at beviset bare er et deltakerbevis og ikke en godkjenning, kan det også være villedende.
Markedsføringsloven er en lov om hva næringsdrivende kan gjøre, og Forbrukertilsynet fører kontroll med den. Retten din til pengene tilbake kommer derimot oftest fra avtalen: det du ble lovet, er en del av avtalen, og får du ikke det, har kurset en mangel.
Hva du kan kreve
Har kurset en mangel fordi beviset ikke ga det som ble lovet, kan du kreve retting hvis det er mulig. Noen ganger kan arrangøren ordne godkjenningen, for eksempel ved å melde deg opp til en eksamen eller ved å sende dokumentasjon til en godkjenningsinstans. Det er en rimelig første løsning.
Kan ikke det ordnes, kan du kreve prisavslag eller heving. Heving betyr at du får pengene tilbake og går ut av avtalen. Har godkjenningen vært selve formålet med kurset, er mangelen vesentlig, og hevingen er godt begrunnet. Har du lært mye nyttig, men fått feil om godkjenningen, kan prisavslag være mer riktig.
Har du hatt utgifter eller inntektstap fordi du stolte på løftet, for eksempel kjørt langt til kursstedet eller sagt nei til en jobb, kan du kreve erstatning for det som kan dokumenteres. Har arrangøren med forsett gitt uriktige opplysninger for å få deg til å kjøpe, kan avtaleloven § 30 om svik også komme inn, som kan gjøre at avtalen ikke binder deg.
Henrik og sikkerhetskurset
Henrik Dahl betaler 7 900 kroner for et sikkerhetskurs. Salgssiden sier: «Godkjent bevis som kreves av byggherrer». Etter kurset leverer han beviset til en byggherre, som svarer at de ikke godtar beviset fordi arrangøren ikke er en godkjent kursleverandør i deres ordning.
Henrik skriver til arrangøren, legger ved skjermbilde av salgssiden og byggherrens svar, og krever pengene tilbake. Han peker på at godkjenningen var et uttrykkelig salgsargument, og at han ikke ville kjøpt kurset uten det.
Arrangøren svarer at kurset ga det innholdet som var beskrevet, og at de aldri har lovet at alle byggherrer godtar beviset. Henrik viser til formuleringen «kreves av byggherrer». Slike utsagn kan oppfattes som et løfte om at beviset faktisk oppfyller kravet, og Henrik har et godt grunnlag for heving. Arrangøren kan trekke fra noe for det Henrik har lært, men hovedregelen er at kjøpet reverseres når hovedformålet ikke ble oppnådd.
Slik bygger du saken
Ta skjermbilder av salgssiden, påmeldingen og eventuelle e-poster før arrangøren endrer teksten. Har nettsiden endret seg, finnes det ofte lagrede versjoner du kan be om. Skaff skriftlig avslag fra den som ikke godtok beviset.
Send så et krav til arrangøren: hva som ble lovet, hva som viste seg, og hva du krever, med beløp og frist. Reklamer uten ugrunnet opphold etter at du oppdaget at beviset ikke ble godtatt. Hjelper ikke det, kan du melde saken til Forbrukertilsynet for mekling. Se også saken om nettkurs som markedsføres med falske garantier.
Kort oppsummert
- Et kursbevis som markedsføres som godkjent uten å være det, kan være villedende etter markedsføringsloven § 7.
- Pengene tilbake krever du som regel på grunnlag av at kurset har en mangel, siden du ikke fikk det som ble lovet.
- Du kan kreve retting, prisavslag eller heving, og erstatning for dokumenterte tap.
- Skjermbilder av løftet og et skriftlig svar fra den som ikke godtar beviset, er de viktigste bevisene.
- Reklamer raskt, og la være å godta kreditt eller et nytt kurs i stedet uten å vite hva det gir.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.