Hovedregelen: toll er en kostnad du selv må regne med

Når du bestiller en vare fra en selger utenfor Norge, for eksempel fra Storbritannia, USA eller Kina, oppstår det ofte toll- og avgiftskrav idet varen krysser den norske grensen, uavhengig av hva du og selgeren i utgangspunktet har avtalt om selve kjøpesummen. Hovedregelen er at denne kostnaden er din, som mottaker og importør av varen, siden det er du som faktisk importerer varen til Norge i tollrettslig forstand. Dette gjelder selv om du ikke var klar over at varen ville utløse toll, og selv om beløpet kommer som en overraskelse i form av et krav fra Posten, Bring eller et annet fraktselskap før du får utlevert pakken. Unntaket er dersom selgeren uttrykkelig har markedsført eller solgt varen med en betingelse om at prisen inkluderer alle avgifter til Norge, gjerne omtalt som levering «DDP», som betyr «levert med toll betalt» — i så fall har selgeren påtatt seg ansvaret for disse kostnadene som en del av avtalen, og du kan kreve at de dekker eller refunderer det tollen har krevd av deg. Uten en slik uttrykkelig avtale kan du ikke bygge noen forventning om at selgeren skal dekke tollkostnadene bare fordi du synes det burde vært inkludert, eller fordi lignende selgere i Norge ikke ville hatt tilsvarende kostnader. Dette gjelder også selv om selgeren i markedsføringen har brukt formuleringer som «gratis frakt», siden gratis frakt kun handler om selve transporten og ikke sier noe om hvem som skal dekke toll og avgifter ved grensepassering.

Slik finner du ut hva som egentlig ble avtalt om toll

Fordi svaret avhenger av hva som konkret ble kommunisert ved kjøpet, er det første steget å gå tilbake til annonsen, produktsiden og bestillingsbekreftelsen for å se om noe der sier noe om avgifter til Norge. Sto det eksplisitt «inkludert toll og avgifter», «ingen ekstra kostnader ved levering i Norge», eller lignende formuleringer, har du et solid grunnlag for å kreve at selgeren tar regningen. Var det derimot helt tyst om toll, eller sto det tvert imot en advarsel om at kjøperen selv kan bli avkrevd toll og avgifter ved import, har selgeren ingen forpliktelse, og kostnaden er din. Et mellomtilfelle er der selgeren har brukt fraktbetingelser som DAP, «levert uten toll betalt», som uttrykkelig plasserer ansvaret for toll og avgifter hos deg som mottaker — denne typen fraktbetingelser er svært vanlige internasjonalt og signaliserer nettopp at du må regne med å betale toll separat. Er du usikker på hva som gjaldt for ditt kjøp, ta vare på skjermbilder av hele bestillingsprosessen, inkludert eventuelle vilkår du måtte godkjenne, siden dette er det som avgjør om du har noe krav overfor selgeren i etterkant. Vær også oppmerksom på at selv om selgeren har brukt en formulering som kan tolkes i din favør, kan den norske tollmyndigheten fortsatt kreve inn avgiften direkte fra deg som mottaker før pakken utleveres — i så fall må du legge ut for beløpet selv og heller søke refusjon fra selgeren i etterkant.

Helgas veske som ble stående hos tollen

Helga bestilte en veske fra en nettbutikk basert i Storbritannia, og la spesielt merke til en tekstlinje i kassen der det sto «prisen inkluderer alle avgifter til Norge — ingen overraskelser ved levering». Noen uker senere fikk hun likevel en SMS fra Bring om at pakken var holdt tilbake hos tollen, og at hun måtte betale 850 kroner i toll og merverdiavgift før varen ble utlevert. Helga tok skjermbilde av den opprinnelige teksten fra nettbutikkens kasseside, som hun heldigvis hadde lagret, og sendte en klage til selgeren der hun viste til det eksplisitte løftet om at alle avgifter var inkludert i prisen. Selgeren beklaget feilen, forklarte at det hadde oppstått en feil i fraktoppsettet deres for norske ordrer, og refunderte hele beløpet Helga hadde måttet betale til tollvesenet. Hadde nettbutikken ikke sagt noe spesifikt om avgifter i det hele tatt, ville Helga trolig måttet akseptere kostnaden selv, siden dette da ville vært en ordinær konsekvens av å importere en vare fra utlandet. Helga fortalte i etterkant at hun var glad hun hadde tatt skjermbilde av kassesiden i det øyeblikket hun fullførte bestillingen, siden dette var akkurat den dokumentasjonen som overbeviste selgeren om at de faktisk hadde lovet noe de ikke holdt.

Slik sjekker du tollansvaret før og etter et utenlandskjøp

Før du bestiller fra en utenlandsk nettbutikk, se etter eksplisitte formuleringer om toll og avgifter i kassen eller i vilkårene, og lagre gjerne et skjermbilde av dette idet du fullfører kjøpet, i tilfelle det senere blir aktuelt. Vær spesielt oppmerksom på fraktbetingelser som DDP, som betyr at alt er inkludert, versus DAP eller lignende, som betyr at du selv må regne med tollkostnader i tillegg. Får du et tollkrav du mener strider mot det som ble kommunisert ved kjøpet, betal kravet for å få utlevert varen i tide, men klag deretter skriftlig til selgeren med dokumentasjon på hva de faktisk lovet. Er det ingen uttrykkelig avtale om at avgifter var inkludert, er det dessverre lite å hente hos selgeren, og du bør heller innstille deg på at toll og avgifter ved import fra land utenfor EU eller EØS normalt er en kostnad du selv må dekke. Er beløpet betydelig og du mener selgeren villedet deg om totalprisen, kan du også vurdere å melde saken til Forbrukertilsynet, siden villedende prisinformasjon er noe de fører tilsyn med. Sjekk også om fraktselskapet som holder varen tilbake, tilbyr en forenklet klageordning for tilfeller der importøren mener avgiften er feilaktig beregnet, siden feil i selve tollberegningen er noe annet enn spørsmålet om hvem som skal bære kostnaden.

Kort oppsummert

  • Toll og avgifter ved import er som hovedregel kjøperens ansvar
  • Unntak gjelder når selgeren uttrykkelig har lovet at alle avgifter er inkludert
  • Fraktbetingelser som DDP og DAP avgjør hvem som faktisk bærer kostnaden
  • Ta skjermbilde av kjøpsprosessen for å dokumentere hva som faktisk ble avtalt om toll