Kan jeg kreve tilbake en gave jeg har gitt?
En gave som er gitt og overlevert, kan som hovedregel ikke kreves tilbake. Du kan likevel kreve å få tilbake en gave hvis den var ugyldig, for eksempel på grunn av svik eller press, eller hvis den bygget på en forutsetning som sviktet og mottakeren måtte forstå det. Var overføringen egentlig et lån, kan du kreve pengene etter avtalen. Meldinger og betalingstekster er ofte de viktigste bevisene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: en gave du har gitt, er gitt
En gave er en overføring uten at du får noe tilbake. Har du overlevert gaven eller overført pengene, regnes gaven som fullbyrdet (gjennomført). Da er hovedregelen at mottakeren eier den, og at du ikke kan ombestemme deg og kreve den tilbake.
Det gjelder selv om du angrer, om forholdet til mottakeren har blitt dårligere, eller om mottakeren bruker gaven på en måte du ikke liker. En gave til en venn, et søsken eller et barn er ikke noe lån. Vil du bare låne bort pengene, må det komme tydelig fram. Se Betalte for eksens lån eller gave? om hvordan forskjellen bevises.
Når du likevel kan kreve gaven tilbake
Det finnes unntak, men de er snevre.
Gaven kan angripes som ugyldig. En gave er en viljeserklæring, og reglene i avtaleloven kapittel 3 gjelder også for den. Har noen lurt deg til å gi (svik, § 30), utnyttet din nød, uerfarenhet eller avhengighet (§ 31) eller presset deg med trusler (§§ 28 og 29), er du ikke bundet. Det kan også være urimelig å holde deg til en gave, og da kan avtaleloven § 36 gi grunnlag for å sette den til side, siden bestemmelsen også gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Forutsetningen svikter. Etter ulovfestet rett kan du i enkelte tilfeller kreve en gave tilbake hvis den bygget på en forutsetning som ikke slo til. For at det skal føre fram, må forutsetningen ha vært viktig for deg, og mottakeren må ha forstått det da han tok imot gaven. At du bare håpet noe, holder ikke.
Gaven er egentlig et lån. Hvis dere har sagt eller skrevet at pengene skulle betales tilbake, er det ikke en gave. Da kan du kreve dem tilbake når det er avtalt, uten å bevise noen ugyldighetsgrunn.
Gave med vilkår er en variant. Har du uttrykkelig sagt at gaven gis på et vilkår, for eksempel at pengene skal gå til et bestemt kjøp eller at mottakeren må flytte hjem igjen, har du et sterkere utgangspunkt enn om du bare tenkte det. Skriftlig dokumentasjon fra tidspunktet for overføringen er utslagsgivende, siden mottakeren ellers kan si at gaven var betingelsesløs.
pengene til depositumet
Marte overfører 60 000 kroner til søsteren Ingrid. De har snakket om å bo sammen, og Marte forklarer i en melding: «Her er pengene til depositum og første måned i leiligheten vi har sett på. Dette er min del.» Ingrid svarer «Tusen takk, nå signerer jeg kontrakten». To uker senere flytter Ingrid til utlandet og bruker pengene på en reise.
Overføringen var en gave, men med en tydelig forutsetning: at pengene skulle brukes til felles bolig. Ingrid kjente til forutsetningen, og den er sviktet. Marte har et godt grunnlag for å kreve pengene tilbake, helt eller delvis.
Hadde Marte bare skrevet «Her er litt penger, bruk dem som du vil», ville Ingrid fått beholde dem. Da hadde det ikke vært noen forutsetning å bygge på.
Hva du bør vite om bevis
Det er du som krever noe tilbake, og du må vise at gaven var betinget, utlånt eller ugyldig. Meldinger fra før eller etter overføringen er ofte utslagsgivende. Tekst i betalingsmeldingen («depositum», «lån») og hva dere sa til hverandre i dagene før, kan vise hva som var meningen.
Be gjerne mottakeren bekrefte det skriftlig. Sier han at han fikk pengene som lån, har du et sterkt bevis. Avviser han det, må du dokumentere gjennom andre kilder.
Slik går du fram hvis du vil ha gaven tilbake
Begynn med å finne ut hva slags krav du har. Var det et lån, ligger beviset i det dere avtalte. Var det en betinget gave, handler saken om forutsetningen. Var det en ugyldig gave, må du vise svik, press eller utnytting.
- Skriv til mottakeren. Forklar hva du mener var avtalt eller forutsatt, og be om å få tilbake gaven eller verdien av den innen en frist.
- Legg ved meldinger, betalingsbevis og andre dokumenter som støtter forklaringen din.
- Er det en ting, be om at den leveres tilbake. Er det penger, oppgi beløpet og kontonummer.
- Svarer ikke mottakeren, eller avviser han kravet, kan du bringe saken inn for forliksrådet.
- Kravet kan foreldes. Den alminnelige fristen er tre år (foreldelsesloven § 2), så ikke vent for lenge.
Vær forberedt på at mottakeren har brukt gaven. Det endrer ikke at kravet kan stå ved lag, men det gjør det vanskeligere å få pengene i praksis. Er kravet usikkert, kan en minnelig løsning, for eksempel en avtale om delvis tilbakebetaling, være det mest realistiske.
Gaver gitt av noen som snart skal dø, og som vet det, har egne regler: en slik disposisjon er bare gyldig hvis den følger reglene om testament (arveloven § 40). Det er først og fremst arvinger og dødsbo som kan komme til å gjøre dette gjeldende. Se Boliggave før døden og omstøtelse.
Kort oppsummert
- Kan du kreve tilbake en gave du har gitt? Som hovedregel nei, når gaven er fullbyrdet.
- Du kan få den tilbake hvis gaven var ugyldig på grunn av svik, tvang eller utnytting, eller hvis det er urimelig å holde deg til den.
- Gaven kan også kreves tilbake hvis en viktig forutsetning sviktet og mottakeren forstod at den var viktig.
- Var overføringen et lån og ikke en gave, kan du kreve den tilbake etter avtalen.
- Ta vare på meldinger og betalingsmeldinger som viser hva som var meningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.