Ettergivelse av lån til ett barn – blir det forskudd på arv?
«Ettergi lån barn arv» er spørsmålet som dukker opp når Meron bestemmer seg for å stryke lånet han ga datteren for ti år siden. Den gangen fikk hun 400 000 kroner til egen bolig, dokumentert med et gjeldsbrev, men Meron har aldri krevd noe tilbakebetalt, og nå vil han formelt ettergi resten av gjelden. Spørsmålet er om denne ettergivelsen skal regnes som en gave som kan avkortes i datterens fremtidige arv, eller om den bare forsvinner sporløst fordi lånet uansett var reelt den gangen det ble gitt. Svaret ligger i hva Meron bestemmer nå, ikke i hva som sto i det opprinnelige gjeldsbrevet.
Ettergivelsen er det som teller, ikke det opprinnelige lånet
Da Meron ga datteren pengene for ti år siden, var det et reelt lån, med et gjeldsbrev som viste beløp og at det skulle betales tilbake over tid. Så lenge det var reelt den gangen, er det i utgangspunktet uten betydning for arveoppgjøret at det aldri faktisk ble nedbetalt før nå. Det som utløser spørsmålet om gave, er selve ettergivelsen: idet Meron sier at datteren ikke lenger skylder ham noe, gir han fra seg en fordring med reell verdi, og det er dette som i realiteten er en gave i den forstand arveloven bruker begrepet, uavhengig av hva pengene opprinnelig het.
Det gjelder også om Meron bare lar være å kreve inn resten av lånet, uten å si noe formelt om det. Passivitet over lang nok tid kan i praksis bli tolket som en stilltiende ettergivelse, selv om det ikke er like tydelig som en uttalt beslutning ville vært. Nettopp derfor er det bedre for alle parter at Meron tar et bevisst valg og formaliserer det, fremfor å la spørsmålet henge uavklart mens årene går og ingen egentlig vet hva som gjelder.
Avkorting krever et vilkår satt da lånet ble ettergitt
Skal ettergivelsen regnes med i datterens fremtidige arv, må det ha vært satt som et vilkår idet Meron strøk gjelden, akkurat som ved enhver annen gave etter arveloven § 75. Et ti år gammelt lån som bare glemmes bort uten noen uttalt beslutning, gir ingen automatisk avkorting. Vil Meron at de 400 000 kronene skal trekkes fra i arven hennes, må han si det uttrykkelig når han formelt ettergir gjelden, gjerne skriftlig med dato og beløp, ikke bare anta at søsknene vil forstå det slik av seg selv den dagen boet gjøres opp.
Ønsker Meron i stedet at ettergivelsen ikke skal påvirke datterens arv i det hele tatt, bør han være like tydelig på det motsatte, slik at ingen av søsknene senere kan hevde at et vilkår var underforstått uten at det faktisk ble sagt. Begge løsninger er fullt lovlige - det avgjørende er at Meron faktisk tar stilling til spørsmålet mens han selv kan gjøre det, fremfor at valget i praksis blir tatt av hvem som argumenterer høyest i skifteoppgjøret.
Gjeldsbrevet i boet: makulert, men ikke glemt
Mange tenker at gjeldsbrevet kan makuleres og glemmes så snart gjelden er ettergitt. Problemet er at boet, den dagen Meron dør, ikke har noe å vise til for å forklare hva som skjedde med de 400 000 kronene, med mindre ettergivelsen selv er dokumentert et sted. Det er derfor bedre å beholde gjeldsbrevet, påført en tydelig påtegning om at gjelden er ettergitt, med dato og eventuelt avkortingsvilkår, enn å destruere hele papirsporet og stole på at alle husker det samme ti år senere. Se lån til barnet som egentlig er arv for hvordan selve gjeldsbrevet bør se ut fra starten av, slik at denne typen tvil ikke oppstår i utgangspunktet.
En enkel løsning er å skrive ettergivelsen som et eget, kort tillegg til gjeldsbrevet, signert og datert av Meron alene, siden det er hans beslutning å ta. Der bør det stå både gjenstående beløp på ettergivelsestidspunktet og om beløpet skal avkortes i datterens arv eller ikke. Da ligger svaret klart i papirene, i stedet for i noens hukommelse om en samtale ved kjøkkenbordet for lenge siden.
Hvordan søsknene bør få vite om det
Søsknene har ingen rett til å nekte Meron å ettergi et lån han selv har krav på, men de har all grunn til å bli informert om det mens han fortsatt kan forklare hvorfor. En kort samtale, eller enda bedre et brev som følger gjeldsbrevet, forhindrer at ettergivelsen dukker opp som en overraskelse i skifteoppgjøret, på et tidspunkt der ingen lenger kan spørre Meron selv om hva han egentlig mente med beslutningen. Har familien flere barn som alle har fått ulik økonomisk hjelp opp gjennom årene, er det ofte lurt å se disse i sammenheng en gang for alle, i stedet for å la hvert enkelt lån og hver enkelt gave stå som separate, uforklarte hendelser i regnskapet.
Kort oppsummert
- Ettergi lån barn arv-spørsmålet avgjøres av selve ettergivelsen, ikke av at lånet opprinnelig var reelt og dokumentert.
- Avkorting krever et vilkår satt idet lånet ettergis, jf. arveloven § 75, ikke en antakelse i etterkant.
- Gjeldsbrevet bør beholdes med en påtegning om ettergivelsen, ikke makuleres og glemmes helt.
- Søsknene bør informeres mens giveren fortsatt kan forklare bakgrunnen for beslutningen selv.
- Uten dokumentasjon av ettergivelsen står boet uten grunnlag for å forklare hva som egentlig skjedde med pengene.