Betalte for eksens bil og studier — lån eller gave?
Hodan betalte for eksens bilreparasjon og deler av studieavgiften mens de var kjærester, til sammen rundt 90 000 kroner. Etter bruddet mener Hodan at eksen skylder henne penger for dette, mens eksen selv mener det var bidrag i forholdet, ikke lån. Vanlige bidrag til felles forbruk under samlivet gir normalt ikke grunnlag for et krav i etterkant. Betalinger som klart gikk til den andres individuelle eiendeler eller utdanning, og som gikk utover det som er vanlig fellesutgifter, kan derimot danne grunnlag for et vederlagskrav etter ulovfestede regler, forutsatt at Hodan kan sannsynliggjøre både beløpet og at det ikke var ment som noe hun ga bort for godt.
Eks skylder penger - forskjellen på fellesbidrag og eget krav
Når to personer bor sammen og deler utgifter, er det normalt at den ene av og til betaler mer enn den andre for felles mat, husleie eller andre løpende kostnader. Slike bidrag til den daglige husholdningen skal som hovedregel ikke kreves tilbake etter et brudd, selv om regnskapet aldri gikk helt likt opp mens forholdet varte. Situasjonen er en annen når pengene gikk til noe som klart tilhørte den andre alene, som en bilreparasjon på eksens egen bil eller en del av studieavgiften hans, og beløpet er stort nok til at det skiller seg fra ordinære fellesutgifter.
Grensen kan være vanskelig å trekke i praksis. Betalte Hodan for nødvendige reparasjoner på en bil begge var avhengige av i hverdagen, ligner dette mer på et bidrag til den felles livsførselen enn om hun betalte for en luksusoppgradering som bare kom eksen til gode som eier av bilen. Jo mer betalingen fremstår som noe som kom hele husholdningen til gode, desto mindre sannsynlig er det at den kan kreves tilbake som et eget krav.
Har partene i tillegg hatt en felles økonomi med delt konto eller lignende ordninger, kan det være enda vanskeligere å skille ut enkeltbetalinger som noe eget, fremfor en del av den løpende husholdningsøkonomien de begge bidro til på ulike måter gjennom forholdet.
Grunnlaget: ulovfestede regler om vederlagskrav
Et bredere oppgjør mellom tidligere kjærester eller samboere, utover selve boligen og felles innbo, bygger ikke på noen egen lov, men på ulovfestede regler om vederlagskrav som er utviklet gjennom rettspraksis. Tanken er at ingen skal sitte igjen med en urimelig gevinst på den andres bekostning når forholdet tar slutt. Har Hodan dekket kostnader som klart har kommet eksen til gode som enkeltperson, og som ikke kan forklares som alminnelige fellesutgifter, kan hun ha et krav på vederlag for dette, selv uten noen skriftlig låneavtale.
Ved vurderingen av om det foreligger et vederlagskrav, legges det gjerne vekt på hvor lenge forholdet varte, hvordan partenes økonomi var innrettet underveis, og hvilke forventninger de hadde til hverandre da betalingene ble gjort. Et kortvarig forhold der den ene har finansiert noe betydelig for den andre, kan lettere gi grunnlag for et krav enn et langvarig forhold der begge har bidratt omtrent likt over tid, selv om ingen enkeltbetaling har vært identisk i størrelse.
Hva du må sannsynliggjøre for å vinne frem
Hodan må kunne vise både at beløpene faktisk ble betalt av henne, og at de gikk utover det som er normalt å bidra med i et samboerforhold eller kjæresteforhold. Kvitteringer, kontoutskrifter og eventuelle meldinger der eksen har omtalt betalingene, for eksempel takket for hjelpen med studieavgiften, er alle relevante bevis. Samme type bevisvurdering gjelder når spørsmålet er om en overføring var lån eller gave: jo tydeligere spor som finnes fra tiden betalingen skjedde, desto sterkere står saken.
Har Hodan i tillegg fortsatt kvitteringer fra selve reparasjonsverkstedet eller studiestedet som viser at betalingen faktisk gikk dit, ikke bare en generell overføring til eksen, styrker dette ytterligere at pengene gikk til noe klart avgrenset og individuelt, fremfor til felles forbruk.
Var forholdet kortvarig sammenlignet med beløpets størrelse, kan dette i seg selv tale for at Hodan ikke mente å gi bort pengene for godt uten forventning om noe tilbake, særlig dersom beløpet var stort nok til at det ville vært en uvanlig gave å gi til en kjæreste hun nettopp hadde blitt kjent med.
Slik dokumenterer du kravet, og når advokat er verdt det
Start med å samle alt av kvitteringer og kontoutskrifter som viser de konkrete betalingene, og skriv ned en kort oversikt over hva som ble betalt og når. Har dere kommunisert om dette på Vipps eller SMS, er også dette verdt å ta vare på. Er beløpet betydelig, og eksen bestrider at noe skal betales tilbake, bør du kontakte advokat for å få vurdert om vilkårene for et vederlagskrav er oppfylt, og for å få hjelp til å formulere kravet riktig overfor motparten. Har eksen i mellomtiden fått ny kjæreste eller flyttet, endrer ikke dette noe for selve kravet, men det kan gjøre kommunikasjonen om oppgjøret mer praktisk krevende enn like etter bruddet.
Det er en fordel å fremme kravet relativt kort tid etter bruddet, fremfor å vente lenge før man tar kontakt. Går det svært lang tid uten at noe blir sagt, kan eksen med rette hevde at Hodan i mellomtiden har akseptert situasjonen, noe som kan svekke sannsynligheten for at kravet når frem dersom saken havner for forliksrådet.
Kort oppsummert
- Eks skylder penger bare når betalingen gikk utover vanlige bidrag til felles forbruk under samlivet.
- Betalinger til den andres individuelle eiendeler eller utdanning kan gi grunnlag for et vederlagskrav.
- Kravet bygger på ulovfestede regler, ikke på en egen lov om oppgjør mellom samboere.
- Du må sannsynliggjøre både at beløpet ble betalt og at det gikk utover ordinære fellesutgifter.
- Advokat kan vurdere om vilkårene for vederlagskrav er oppfylt, og hjelpe deg formulere kravet.