Kan jeg kreve at retten forbyr pressen å bruke navnet mitt?
Du kan be retten om det, men du kan ikke kreve det. Loven har ingen regel som gir tiltalte rett til å være anonym. Retten kan ved kjennelse forby at forhandlingene eller en avgjørelse gjengis offentlig, og kan lukke dørene, men bare når lovens vilkår er oppfylt. Et forbud mot å bruke navnet ditt i pressen er derfor mulig i noen saker, og uaktuelt i de fleste.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å forby pressen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtgangspunktet er at rettsmøtene er åpne, og at forhandlingene og avgjørelsene kan gjengis offentlig (domstolloven § 124). Navnet ditt er en del av det som sies i et åpent møte. Skal pressen hindres i å bruke det, må retten bruke en av disse hjemlene:
- § 129: retten kan ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene når retten frykter at gjengivelse vil ha skadelig virkning på opplysningen eller pådømmelsen av saken, eller når møtet holdes eller kan holdes for lukkede dører.
- § 130: retten kan forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis, hvis hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle (omdømme) krever det. Forbudet gjelder ikke domsslutningen så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet.
- § 125: retten kan beslutte lukkede dører, blant annet når hensynet til privatlivets fred krever det, når siktede er under 18 år, eller når siktede eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende.
Ordet «forbud» skal ikke forstås for vidt. Loven handler om å stoppe gjengivelse av det som skjer i retten. Den sier ikke at pressen aldri kan nevne at du er siktet eller tiltalt, i en tekst som bygger på andre kilder.
Hvem kan be om forbud
Reglene gjelder alle som er involvert. Tiltalte kan be om det, men også fornærmede og vitner. Domstolloven nevner uttrykkelig at siktede eller et vitne kan be om lukkede dører, og retten avgjør om grunnene er gode nok. Forsvareren din kan fremme kravet. Spørsmål om å begrense offentligheten tas opp i et møte som holdes for lukkede dører.
Avgjørelsen kommer som kjennelse. Det finnes ingen fast mal for hva som er «fyllestgjørende grunn», og retten vurderer sak for sak. Konkrete hensyn kan veie tungt: at du er under 18 år, at saken handler om svært private forhold, eller at navnet ditt vil røpe identiteten til en fornærmet i en sak om et overgrep.
Hva som vanligvis ikke er nok
Retten vil vanligvis ikke lukke dørene eller forby gjengivelse bare fordi saken er ubehagelig, fordi du er redd for å miste jobben, eller fordi du mener at du er uskyldig. Åpenheten i rettssystemet skal sikre at folk kan følge med på hvordan retten behandler anklager. Det kan oppleves hardt for den som er tiltalt, men åpenhet er hovedregelen, og unntakene er snevre.
To eksempler
Leif Nygård (45) er lærer og tiltalt for å ha slått en elev på skolen. Saken har fått lokal oppmerksomhet. Forsvareren hans ber retten forby gjengivelse av navnet hans, fordi han frykter å miste stillingen før saken er avgjort. Retten ser at belastningen er stor, men finner ikke at noen av vilkårene i §§ 125, 129 eller 130 er oppfylt. Kravet avslås, og møtet er åpent.
Sara Hussein (29) er fornærmet i en sak om seksuelle overgrep. Hun er redd for at navnet hennes skal komme på trykk. Retten holder deler av møtet for lukkede dører og forbyr gjengivelse av forhandlingene fra den delen. I tillegg forbyr den at hele eller deler av dommen gjengis hvis det vil røpe identiteten hennes. Domsslutningen kan fortsatt leses offentlig i en form som ikke røper hvem hun er.
Slik går du fram
Ta saken opp med forsvareren din så tidlig som mulig, helst før hovedforhandlingen. Forklar hva du er redd for, og hvem det rammer: deg, barn i familien, en fornærmet eller et vitne. Retten får best grunnlag når kravet er konkret. «Jeg vil ikke i avisen» er et ønske, mens «jeg er 17 år» eller «navnet mitt vil avsløre hvem fornærmede er» er noe retten kan ta stilling til etter loven. Kravet kan settes fram skriftlig før møtet eller muntlig når møtet åpnes. Retten avgjør ved kjennelse, og forsvareren kan fortelle deg hva som kan gjøres hvis du får avslag.
Husk også at et forbud rammer gjengivelsen av det som skjer i retten. Opplysninger som pressen har fra før eller fra andre kilder, kan et slikt forbud ikke alltid nå.
Hvor lenge forbudet gjelder og om det kan ankes
Et forbud etter § 129 gjelder til retten beslutter at det oppheves. Hvis forbudet bygger på frykt for skade på opplysningen eller pådømmelsen av saken, gjelder det aldri lenger enn til dommen er avsagt. Forbudet skal oppheves når grunnen faller bort, og det kan ankes av dem som har vært til stede under forhandlingen. For et forbud etter § 130 sier loven at enhver kan anke forbudet eller en nektelse av å oppheve det.
Kort oppsummert
- Du kan be om forbud mot at pressen bruker navnet ditt, men du har ikke et krav på det; retten avgjør ved kjennelse.
- Hjemlene er domstolloven §§ 125, 129 og 130, og vilkårene må være oppfylt.
- Ubehag, frykt for omdømmet eller jobben er normalt ikke nok.
- Et forbud gjelder til retten opphever det, og kan ankes.
- Begrunn kravet med konkrete hensyn, og husk at en klage til PFU er noe annet enn et forbud fra retten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.