Kan jeg kreve oppreisning direkte av den som trakasserte meg?

Hva diskrimineringsloven sier om oppreisning ved trakassering

Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 sier at den som er behandlet i strid med lovens kapittel 2, kan kreve oppreisning og erstatning. Trakassering og seksuell trakassering står i § 13, og dermed i kapittel 2. Oppreisning er penger for ikke-økonomisk skade, altså for krenkelsen og belastningen. Erstatning er til for økonomisk tap, for eksempel tapt inntekt eller utgifter til behandling.

Lovteksten har to forbehold som betyr noe her. For det første er § 13 sjette ledd tatt ut av oppreisningsregelen. Det er leddet som pålegger arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner å forebygge og søke å hindre trakassering. Brudd på den plikten gir altså ikke i seg selv krav på oppreisning etter § 38. For det andre gjelder ansvaret for trakassering bare når den ansvarlige kan bebreides (har handlet klanderverdig). I andre saker om diskriminering i arbeidsforhold er arbeidsgivers ansvar uavhengig av skyld.

Det som mangler, er en tydelig angivelse av hvem «den ansvarlige» er når trakasseringen kommer fra en enkeltperson. Loven svarer ikke med ett ord på om du kan sende kravet etter diskrimineringsloven rett til kollegaen, treneren eller kunden. Det er grunnen til at du bør kjenne til det andre sporet.

Oppreisning fra personen selv etter skadeserstatningsloven

Skadeserstatningsloven § 3-5 gir den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, eller krenket på en måte som er listet i § 3-3, plikt til å betale en engangssum i oppreisning. Retten fastsetter beløpet etter hva den finner rimelig. I listen i § 3-3 står blant annet hensynsløs atferd i straffeloven § 266: den som ved skremmende eller plagsom opptreden forfølger en person eller krenker freden hennes.

Dette sporet er rettet mot personen som har gjort det, og det trenger ikke gå via arbeidsgiver eller virksomhet. Vilkåret er til gjengjeld strengt: handlingen må være forsettlig eller grovt uaktsom. Ikke alle former for trakassering står på lista i § 3-3. Om en konkret handling gir krav, avhenger av hva som er gjort og hvilken skade den har ført til. Seksuell handling uten samtykke (straffeloven § 297) er for eksempel ikke nevnt i § 3-3, mens skade på person kan komme inn under første alternativ i § 3-5, for eksempel hvis krenkelsen har gitt deg psykiske plager.

Forsett betyr at personen visste hva hun eller han gjorde og ville det, eller holdt det for sikkert eller mulig og var likegyldig til det. Slurv eller dårlig dømmekraft er ikke nok.

Arbeidsgivers ansvar for oppreisning

Når trakasseringen skjer på jobb, kan kravet også gjelde arbeidsgiver. Skadeserstatningsloven § 2-1 sier at arbeidsgiver svarer for skade som en arbeidstaker forsettlig eller uaktsomt volder under arbeidet. Ansvaret gjelder ikke når arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arbeidets art. Om en kollegas trakassering faller innenfor, er en vurdering i hver sak.

Diskrimineringsnemnda kan tilkjenne oppreisning bare i arbeidsforhold. Erstatning kan nemnda bare gi enstemmig, og bare når den innklagede ikke har annet å innvende enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Klagen til nemnda er gratis. Utenfor arbeidslivet må oppreisning kreves i domstolene.

Krav i straffesaken eller som eget søksmål

Er trakasseringen også straffbar, kan du anmelde og samtidig kreve oppreisning. Etter straffeprosessloven § 3 kan fornærmede fremme sivile krav mot siktede i samme sak, så lenge kravet springer ut av samme handling som straffesaken gjelder. Det sparer deg for et eget søksmål, og retten avgjør kravet samtidig med skyldspørsmålet.

Blir det ikke straffesak, eller handlingen ikke er straffbar, kan du gå til tingretten med et sivilt krav. Da må du selv sannsynliggjøre grunnlaget for kravet. Den som taper et søksmål, risikerer å måtte dekke motpartens sakskostnader.

Hva du bør vite før du velger krav

Beløpet fastsettes ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene ellers. Det finnes ingen fast sats, og retten eller nemnda er ikke bundet av beløpet du krever. Et krav bør derfor beskrive hva trakasseringen har gjort med deg: sykefravær, søvnproblemer, behandling, at du sluttet i jobben eller trakk deg fra en aktivitet.

Er det trakasserende personen som ikke har penger, kan et krav mot ham være vanskelig å få inn i praksis. Da kan kravet mot virksomheten være det som gir reell dekning, hvis grunnlaget for det holder. Det er en grunn til å vurdere begge sporene samtidig. Et krav mot personen etter skadeserstatningsloven hører hjemme i straffesaken eller i tingretten.

Krav kan foreldes, og straffesak og sivilt søksmål har ulike frister. Nemnda kan dessuten avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake. Sjekk fristene tidlig.

Kort oppsummert

• Diskrimineringsloven § 38 gir krav på oppreisning ved trakassering, men sier ikke tydelig at kravet kan rettes mot en enkeltperson.
• Skadeserstatningsloven § 3-5 er det klareste grunnlaget for oppreisning direkte fra den som trakasserte, men krever forsett eller grov uaktsomhet.
• Arbeidsgivers plikt til å forebygge trakassering (§ 13 sjette ledd) er unntatt fra oppreisningsregelen.
• Kravet om oppreisning fra trakassøren personlig kan fremmes i en straffesak eller som eget søksmål.
• Nemnda kan gi oppreisning bare i arbeidsforhold, og erstatning bare enstemmig i enkle saker.