Kan jeg kreve et møte med barnevernet før de treffer vedtak?

Retten til et møte med barnevernet før vedtak

Regelen står i forvaltningsloven § 11 d. I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved forvaltningsorganet som behandler saken.

Forvaltningsloven gjelder for barnevernet, jf. barnevernsloven § 12-1, og § 11 d er ikke satt til side av noen særregel. Du kan altså støtte deg på den når du ber barnevernstjenesten om å snakke med deg før en avgjørelse.

Loven bruker to forbehold. Den første er at du må ha saklig grunn. Å ville forklare en sak som er vanskelig å skrive om, å ha noe du ikke rekker å få sagt i et skjema, eller å ville komme med opplysninger før en avgjørelse, er eksempler på saklig grunn. Det andre er at tjenesten må kunne gjennomføre arbeidet forsvarlig. Er saksbehandleren fullt opptatt, kan møtet bli noen dager ut i tid. Det kan ikke bli avvist uten grunn.

Hvem som har rett til å snakke med barnevernet

Retten gjelder parten. Foreldre er part når saken gjelder noe som retter seg mot dem eller direkte berører dem, og barnevernstjenesten skal alltid vurdere om foreldrene er part (barnevernsloven § 12-2). Barn som har fylt 15 år, er selv part (§ 12-3).

Er en mindreårig part og blir representert av verge, gjelder retten til å snakke muntlig også den mindreårige selv. Barnet har også en annen rett i forvaltningsloven § 17. Barnevernstjenesten skal sørge for at mindreårige parter får mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnets syn skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Du kan la deg bistå av en fullmektig i møtet (forvaltningsloven § 12). Det kan være en venn, et familiemedlem eller en organisasjon du er medlem av. Barnevernstjenestens egne ansatte kan ikke være fullmektig.

Hva barnevernet må gjøre med det du forteller

Gir du nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen i et møte eller en telefonsamtale, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres (§ 11 d annet ledd). Det samme gjelder det saksbehandleren selv observerer, for eksempel på hjemmebesøk.

Dette har praktisk betydning. Det du sier muntlig, skal ikke forsvinne. Som part kan du be om innsyn i sakens dokumenter, og et notat fra møtet er et slikt dokument (§ 12-6). Innsyn kan nektes hvis det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade.

Tvil om hva som ble sagt, kan du møte på to måter. Send en kort e-post etter møtet med det du oppfatter som hovedpunktene, og be om at notatet legges i saken. Du kan også be om å få se notatet og rette misforståelser.

Når møtet kan avvises, og når du uansett skal få uttale deg

Barnevernstjenesten kan avvise et møte hvis du ikke har noen saklig grunn, eller hvis det ikke er forsvarlig for tjenesten. Blir du avvist, kan du fremsette ønsket om møtet på nytt og begrunne det tydeligere, eller sende en skriftlig uttalelse.

Du har uansett rett til å uttale deg før vedtaket treffes. Etter forvaltningsloven § 16 skal du som part varsles og gis anledning til å uttale deg innen en frist, hvis du ikke allerede har uttalt deg i saken. Forhåndsvarselet gis normalt skriftlig, men det kan gis muntlig hvis det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig. Varsling kan unnlates i noen få tilfeller, for eksempel når det ikke er praktisk mulig eller varsel åpenbart er unødvendig.

Møtet i § 11 d er altså ikke det samme som forhåndsvarselet. Retten til å snakke med en saksbehandler kommer i tillegg, og du kan bruke den for å forstå hva barnevernstjenesten legger vekt på før du skriver uttalelsen.

Kort oppsummert

• Du kan be om et møte med barnevernet før vedtak hvis du er part og har saklig grunn, og tjenesten kan gjennomføre det forsvarlig (forvaltningsloven § 11 d).
• Retten omfatter foreldre som er part og barn over 15 år, og du kan ha en fullmektig med.
• Nye opplysninger du gir muntlig, skal så vidt mulig nedtegnes og inn i saken.
• Møtet erstatter ikke retten til forhåndsvarsel og til å uttale seg før vedtaket (§ 16).