Kan jeg kreve konvensjonalbot når leverandøren er forsinket?
Du kan kreve konvensjonalbot eller dagmulkt fra en forsinket leverandør bare hvis det er avtalt i kontrakten. Er det avtalt, trenger du normalt ikke dokumentere et tap, og beløpet beregnes etter avtalen. Avtalen avgjør også om bøtene er det eneste kravet du har for forsinkelsen. Er beløpet urimelig høyt, kan det settes ned etter avtaleloven § 36.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva konvensjonalbot og dagmulkt er
Konvensjonalbot er et beløp partene på forhånd har avtalt at den ene skal betale hvis han bryter avtalen. Dagmulkt er en variant som regnes per dag, og som vanligvis brukes ved forsinkelse. Typisk står det i kontrakten at leverandøren skal betale 0,5 prosent av kontraktssummen per virkedag forsinkelsen varer, ofte med et tak.
Poenget er å slippe å bevise tapet. Det er vanskelig å regne ut nøyaktig hva en forsinket leveranse koster, og da kan en fast sats være enklere for begge parter. Samtidig får leverandøren et sterkt insentiv til å levere i tide.
Uten en slik klausul finnes det ingen automatisk rett til dagmulkt. Da må du holde deg til alminnelige regler. I en kjøpsavtale kan kjøperen etter kjøpsloven § 27 kreve erstatning for tapet forsinkelsen medfører, og etter § 23 kreve oppfyllelse. Her må tapet dokumenteres.
Hva du må vise for å kreve bot
Først må kontrakten faktisk gi rett til bot, og den må ramme den forsinkelsen du har opplevd. Les klausulen nøye. Hva er fristen, og hvilken dato er den fastsatt til? Skal boten løpe fra første dag eller etter en toleranse? Gjelder den bare hvis forsinkelsen skyldes leverandøren, eller også ved forhold utenfor hans kontroll?
Så må leveransen faktisk være forsinket. Er fristen flyttet ved endringer du har bedt om, eller fordi du selv ikke har gitt tilgang eller informasjon, kan den ha flyttet seg, og da løper ikke boten som du tror.
Du trenger normalt ikke dokumentere økonomisk tap. Det er hovedforskjellen fra erstatning. Men du må kunne vise forsinkelsens lengde, og derfor bør du ta vare på dato for avtalt levering og dato for faktisk levering.
Sjekk også om kontrakten krever skriftlig varsel eller krav innen en frist. Noen kontrakter sier at retten til bot faller bort hvis du ikke melder fra i tide. Står det ikke noe, er det likevel lurt å varsle skriftlig tidlig.
Er boten eneste krav?
Dette er det spørsmålet som oftest skaper tvist. Svaret ligger i avtalen. Mange kontrakter sier uttrykkelig at dagmulkten er «eneste og uttømmende sanksjon» for forsinkelsen. Da kan du ikke i tillegg kreve erstatning for tapet. Du kan fortsatt ha andre rettigheter, som å heve avtalen hvis forsinkelsen er vesentlig.
Sier avtalen ikke noe om det, blir det et tolkningsspørsmål. Det er vanlig å oppfatte en slik bot som erstatning for forsinkelsen, slik at du ikke kan kreve både bot og erstatning for det samme tapet. Ønsker du å kunne kreve mer hvis tapet blir høyere enn boten, må dette stå i avtalen.
Hevingsretten påvirkes ikke automatisk av en bot. I kjøpsloven § 25 er heving mulig ved vesentlig kontraktsbrudd, og er forsinkelsen lang nok, kan du heve selv om du også har rett til bot for tiden som gikk. En nærmere gjennomgang av hvordan dagmulkt virker i leveranseavtaler finnes i dagmulkt i leveranseavtaler mellom bedrifter.
Lemping og tak
Er konvensjonalboten urimelig høy, kan den settes ned. Avtaleloven § 36 gir hjemmel til å sette en avtale helt eller delvis til side eller endre den hvis den ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Mellom bedrifter er terskelen høy, men et beløp som står i klart misforhold til det tapet forsinkelsen kan forårsake, kan lempes. Dette er behandlet i lemping av konvensjonalbot.
Mange kontrakter har et tak, for eksempel ti prosent av kontraktssummen. Da stopper boten når taket nås, selv om forsinkelsen fortsetter.
Dag bestiller trykksaker
Dag driver en konferansearrangør og bestiller 2 000 profilerte konferansekofferter fra et trykkeri, Vilde Trykk AS, for 160 000 kr. Avtalen sier at trykkeriet skal betale 1 prosent av kontraktssummen per virkedag forsinkelse, begrenset til 10 prosent, og at dette er eneste krav for forsinkelsen.
Koffertene skulle leveres 1. mars, men kommer 9. mars. Mellom disse datoene er det seks virkedager. Boten blir 6 prosent av 160 000 kr, altså 9 600 kr. Dag trenger ikke dokumentere at forsinkelsen kostet ham noe. Han trekker beløpet fra på sluttfakturaen eller sender krav.
Hadde forsinkelsen medført at Dag måtte leie dyre erstatningsløsninger for 40 000 kr, ville han ikke kunnet kreve mer enn boten, siden avtalen sa at den var eneste krav. Hadde avtalen ikke sagt noe om det, kunne han stilt spørsmål ved om han kunne kreve mer.
Slik gjør du i praksis
Meld fra skriftlig så snart fristen er oversittet. Oppgi at du krever bot etter kontraktens punkt, og regn ut beløpet. Ta vare på kvitteringer og dokumentasjon på avtalt og faktisk leveringsdato. Hvis du trekker beløpet fra fakturaen uten at leverandøren har godtatt det, kan det bli tvist om resten av betalingen, så vurder dette nøye.
Kort oppsummert
- Du kan kreve konvensjonalbot eller dagmulkt bare hvis det er avtalt.
- Er det avtalt, trenger du normalt ikke dokumentere økonomisk tap.
- Om boten er eneste krav, avgjøres av avtalen, og mange kontrakter sier at den er det.
- Urimelig høye bøter kan settes ned etter avtaleloven § 36.
- Vil du kreve konvensjonalbot fordi leverandøren er forsinket, start med kontrakten og datoene. Se også kjøpsloven § 27.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.