Konvensjonalbot for brudd på klausul – lemping av beløpet
Ja, en konvensjonalbot kan settes ned dersom den er urimelig, selv om den står klart skrevet i kontrakten. Konvensjonalbot arbeidsavtale er et kontraktsfestet bøtebeløp som skal utløses automatisk ved brudd på en klausul, uten at arbeidsgiveren må bevise et konkret økonomisk tap. Retten kan likevel lempe beløpet etter avtaleloven § 36 dersom det fremstår klart urimelig sammenlignet med bruddets alvor og de faktiske konsekvensene. Frank fikk et krav om full bot rett etter at han hadde tatt en enkelt telefon fra en tidligere kunde, og måtte finne ut om beløpet faktisk sto i forhold til det som hadde skjedd.
Hva en konvensjonalbot faktisk er til for
En konvensjonalbot i en arbeidsavtale er en avtalt sum penger du skal betale dersom du bryter en bestemt klausul, typisk en kundeklausul eller en konkurranseklausul. Poenget med ordningen er å gjøre det enklere for arbeidsgiveren å håndheve klausulen, fordi det ellers kan være svært vanskelig å bevise nøyaktig hvor stort økonomisk tap et brudd faktisk har medført. I stedet for å måtte dokumentere tapte kunder krone for krone, kan arbeidsgiveren vise til det avtalte bøtebeløpet. Dette gjør konvensjonalboten til et effektivt pressmiddel, men det betyr ikke at ethvert beløp arbeidsgiveren har fått deg til å signere på, automatisk skal betales i sin helhet dersom saken faktisk kommer på spissen.
Bevisbyrden for selve bruddet ligger fortsatt på arbeidsgiveren
Før spørsmålet om lemping i det hele tatt blir aktuelt, må arbeidsgiveren først bevise at du faktisk har brutt klausulen boten er knyttet til. Et rykte, en mistanke, eller at en tidligere kunde tilfeldigvis har byttet leverandør, beviser ingenting alene om at nettopp du har brutt en kundeklausul. Arbeidsgiveren må vise til konkrete handlinger fra din side, for eksempel at du aktivt har kontaktet kunden, tilbudt konkurrerende tjenester eller på annen måte utøvd den virksomheten klausulen skulle forhindre. Frank hadde besvart en innkommende telefon fra en tidligere kunde som ringte på eget initiativ for å høre hvordan han hadde det, uten at samtalen dreide seg om noe forretningsmessig i det hele tatt. Det er tvilsomt om en slik hendelse i det hele tatt utgjør et brudd, og uten et brudd blir spørsmålet om lemping av boten helt overflødig.
Slik vurderes det om beløpet er urimelig
Foreligger det derimot et reelt brudd, er neste spørsmål om selve bøtebeløpet står i et rimelig forhold til det som har skjedd. Retten legger da vekt på flere sider av saken samtidig: hvor alvorlig og bevisst bruddet var, hvor stort det faktiske tapet for arbeidsgiveren fremstår som, styrkeforholdet mellom partene da avtalen ble inngått, og om boten fremstår mer som en straff enn som en rimelig sikring av arbeidsgiverens interesser. En bot på flere månedslønner for en enkeltstående, uforsettlig hendelse med minimal økonomisk konsekvens vil typisk stå svakt dersom den prøves for retten, mens en bot knyttet til et gjentatt og bevisst brudd med reell kundeflukt som følge, står langt sterkere. Loven åpner for å sette ned beløpet helt eller delvis, ikke bare for å oppheve det fullstendig eller la det stå uendret.
Slik går du frem hvis du får et krav
Får du et krav om konvensjonalbot, ikke betal umiddelbart bare fordi kontrakten nevner et konkret beløp. Be om en skriftlig redegjørelse for hvilket konkret brudd arbeidsgiveren mener har funnet sted, og på hvilket grunnlag beløpet er fastsatt. Dokumenter din egen versjon av hendelsen så detaljert som mulig, gjerne med tidspunkt og innhold i eventuell kontakt med kunden eller konkurrenten det gjelder. Fører ikke en dialog med arbeidsgiveren frem, kan kravet bestrides og eventuelt bringes inn for forliksrådet, der både spørsmålet om brudd og spørsmålet om lemping kan vurderes samlet, se gjerne hva det koster å gå til sak før du bestemmer deg for veien videre. Sjekk også om konkurranseklausulen selv er gyldig i utgangspunktet, siden en ugyldig klausul sjelden kan bære en gyldig bot.
Boten og et eventuelt tilleggskrav om erstatning
Noen kontrakter åpner for at arbeidsgiveren kan kreve erstatning for et tap som overstiger selve bøtebeløpet, i tillegg til boten. En slik kombinasjon skal leses strengt, og må stå uttrykkelig i kontrakten for å kunne gjøres gjeldende i det hele tatt. Står det ingenting om at boten kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, et eventuelt erstatningskrav, er utgangspunktet at boten dekker hele det økonomiske oppgjøret mellom partene for akkurat det aktuelle bruddet. Vil arbeidsgiveren kreve mer enn den avtalte boten, må det dessuten dokumenteres et faktisk tap utover det boten allerede er ment å dekke, og terskelen for å nå frem med et slikt tilleggskrav er høy. Frank sin kontrakt sa ingenting om noe tilleggskrav, og selv om arbeidsgiveren i første omgang antydet at flere krav kunne bli aktuelt, ble det raskt klart at boten, dersom den i det hele tatt kunne gjøres gjeldende, ville vært det eneste kravet han kunne blitt møtt med.
Kort oppsummert
- Konvensjonalbot arbeidsavtale er et forhåndsavtalt bøtebeløp som gjør det unødvendig for arbeidsgiveren å bevise nøyaktig tap.
- Arbeidsgiveren må likevel først bevise at et reelt brudd på klausulen faktisk har skjedd.
- Retten kan lempe et urimelig høyt bøtebeløp etter avtaleloven § 36, helt eller delvis.
- Alvoret i bruddet, det faktiske tapet og partenes styrkeforhold ved avtaleinngåelsen veier tungt i vurderingen.
- Bestrid kravet skriftlig og be om en konkret redegjørelse før du eventuelt betaler noe som helst.