Kan jeg kreve å få arven min før foreldrene dør?

Hvorfor du ikke kan kreve arv mens foreldrene lever

Arv er det som blir igjen etter en person når han eller hun er død. Så lenge foreldrene dine lever, eier de alt de har og kan bruke, selge eller gi bort det som de vil. Du har en forventning, men ikke noe krav. Arveloven § 73 sier at en avtale om å selge, pantsette eller gjøre andre disposisjoner over fremtidig arv ikke er gyldig, og at arven først er din når den har falt. Du kan altså hverken kreve utbetaling, selge din andel eller sette den som sikkerhet i banken.

Det betyr også at foreldre ikke har plikt til å la barna få noe på forhånd. Foreldre har ingen plikt til å gi voksne barn penger til boligkjøp, selv om de eier et hus til flere millioner.

Hva foreldrene kan velge å gjøre frivillig

Foreldrene kan gi deg penger eller en eiendel mens de lever. Hva det er, avhenger av hva de sier når de gir. En gave er en gave: du beholder den, og den påvirker ikke arven din. Et forskudd på arv er noe du får nå og som skal regnes med senere.

Etter arveloven § 75 skal en ytelse avkortes i arven din hvis det var satt som betingelse da du fikk den. Betingelsen bør være skriftlig og kjent for de andre livsarvingene. Står det ikke noe om avkorting, blir ytelsen en gave uten avkorting. Hvis avkortingen gjelder, regnes den med verdien ytelsen hadde da du mottok den. Er den større enn arven din, trenger du ikke betale noe tilbake.

Sier foreldrene nei, har du ikke noe krav. Du kan be om forskudd, men det er foreldrenes valg. Forskjellen på gave og forskudd er forklart i Hva er forskjellen på gave og forskudd på arv?. Kan foreldre gi bort det meste av det de eier? Det er et eget spørsmål: Kan foreldre gi bort alt før de dør?

Når én forelder er død: særkullsbarn kan kreve arv

Her kommer unntaket i nærheten. Spørsmålet gjelder arv etter foreldre som lever. Men situasjonen er annerledes når din egen mor eller far er død og den andre ektefellen er din steforelder.

Berit var gift med Nils da hun døde. Hennes sønn Yusuf, 32 år, er hennes barn fra et tidligere forhold, altså et særkullsbarn. Boligen på 3 000 000 kroner var felleseie og den eneste store eiendelen. Berits del av boet er dermed halvparten, 1 500 000 kroner.

Nils vil sitte i uskifte, altså overta boet uten å dele det. Etter arveloven § 15 kan han det med Yusuf bare hvis Yusuf samtykker. Samtykker Yusuf ikke, kan han kreve sin arv. Han kan altså få utbetalt det han har krav på etter moren. Det sier § 16: Selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke den lengstlevende retten til uskifte med de andre arvingene. Her finnes ingen andre, så boet må skiftes.

Nils arver en firedel av Berits bo, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Fire ganger 136 549 kroner er 546 196 kroner, og det er mer enn en firedel av 1 500 000, som er 375 000. Nils får derfor 546 196 kroner. Resten, 953 804 kroner, er Yusufs arv.

Yusuf trenger altså ikke vente til Nils dør. Det er en vesentlig forskjell fra arv etter foreldre som lever. Hvordan skiftet foregår når bare ett barn skal ut, er forklart i Kan jeg bli skiftet ut som særkullsbarn ved delvis uskifte?.

Når du kan kreve skifte i et uskiftebo

Sitter den lengstlevende i uskifte med felles barn, kan barna ikke uten videre kreve noe. Arveloven § 28 gir likevel to veier ut. Den lengstlevende kan når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis, men må da skifte med alle arvingene. En arving kan kreve skifte hvis den lengstlevende rår over uskifteformuen så klanderverdig at den er vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Mer om dette finner du i Kan arvinger kreve skifte av uskiftebo?.

En annen mulighet er at den lengstlevende kan gi arveoppgjør av uskifteformuen til en enkelt arving, men bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller samtykker (§ 24). Alle må altså behandles likt eller være enige.

Hva du kan gjøre hvis du trenger penger nå

Du kan spørre foreldrene om hjelp, for eksempel et lån eller et forskudd. Skriv ned hva som er avtalt, så det er klart om det er gave, lån eller forskudd. Uklarhet her er en vanlig kilde til konflikt mellom søsken når arven skal deles.

Du kan ikke pantsette arven, og kreditorene dine kan ikke ta utlegg i den før den er falt.

Kort oppsummert

• Du kan ikke kreve å få arven din før foreldrene dør. Arven er fremtidig og kan ikke selges eller pantsettes (arveloven § 73).
• Foreldrene kan gi gave eller forskudd på arv frivillig. Avkorting må være satt som betingelse (§ 75).
• Er din egen forelder død og steforelderen vil sitte i uskifte, kan du som særkullsbarn la være å samtykke og kreve arven din (§§ 15 og 16).
• Arvinger kan kreve skifte av et uskiftebo hvis den lengstlevende rår over det på en klanderverdig måte (§ 28).