Har jeg krav på oppreisning fra den som har forfulgt meg?

Hva oppreisning er

Oppreisning er erstatning for skade som ikke er økonomisk. Du får den ikke fordi du har hatt et tap du kan regne ut, men fordi du har blitt utsatt for noe som har rammet deg personlig. Loven sier at retten kan pålegge gjerningspersonen å betale «en slik engangssum som retten finner rimelig» for tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

Reglene står i skadeserstatningsloven § 3-5. Der er vilkåret at den ansvarlige forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, eller tilføyd krenking eller mislig atferd som nevnt i § 3-3.

Hvilke bestemmelser som er nevnt

Paragraf 3-3 lister opp straffebud som kan gi oppreisning. Blant dem står straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, som rammer skremmende eller plagsom opptreden som forfølger en person. Den alvorligere bestemmelsen om personforfølgelse, § 266 a, er ikke uttrykkelig nevnt i den listen.

Det betyr ikke at du står uten krav. Har forfølgelsen voldt skade på deg som person, for eksempel psykisk skade, kan vilkåret i § 3-5 første punkt være oppfylt. I tillegg finnes skadeserstatningsloven § 3-6: den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for skaden, og kan også pålegges å betale oppreisning for ikke-økonomisk skade. Hvilken paragraf som passer, avhenger av hva forfølgelsen besto i, og det er retten som tar stilling til det.

Slik fremmer du kravet i straffesaken

Du kan kreve oppreisning på to måter. Den vanligste er å ta kravet med i straffesaken. Etter straffeprosessloven § 3 kan fornærmede fremme et rettskrav mot siktede i forbindelse med straffesaken, så lenge kravet springer ut av samme handling. Etter § 428 kan du selv fremme et sivilt krav i en offentlig sak hvis det blir hovedforhandling.

Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes i straffesaken etter § 428. Bistandsadvokaten kan føre kravet for deg. Retten kan likevel bestemme at påtalemyndigheten eller en annen skal overta ansvaret når det er forsvarlig, eller nekte kravet forfulgt hvis det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle det i et vanlig søksmål.

Alternativet er å kreve oppreisning i et eget sivilt søksmål etter at straffesaken er over. Det kan være aktuelt hvis straffesaken ikke førte til tiltale eller hvis du ikke ønsket å ta kravet med. Der er du selv ansvarlig for å føre saken og bevise grunnlaget.

Hva du bør sette opp i kravet

Du må si hvor mye du krever og hvorfor. Retten fastsetter beløpet skjønnsmessig, så du kan ikke vite på forhånd hvor mye du får. Det du kan gjøre, er å gjøre det lett å se hva forfølgelsen har gjort med deg:

• hvor lenge forfølgelsen har pågått, og hvor ofte
• hva som skjedde, for eksempel oppsøking, trusler eller kontroll
• hvordan hverdagen din er endret: søvn, jobb, reisevei, flytting
• legeerklæringer, sykemeldinger eller samtaler med psykolog
• skjermbilder og logg fra hendelsene

Økonomiske tap, som utgifter til flytting eller behandling eller tapt arbeidsinntekt, er et eget erstatningskrav som kan tas med i samme sak.

Hvis gjerningspersonen ikke kan betale, eller frifinnes

En dom på oppreisning betyr ikke at pengene kommer. Har gjerningspersonen ikke penger, kan du være avhengig av å søke om voldsoffererstatning fra staten. Bistandsadvokatens oppdrag omfatter ikke å søke om det, så det må du ordne selv. Du finner mer om det under spørsmålene om voldsoffererstatning ved psykisk vold og kontrollerende atferd.

Blir gjerningspersonen frifunnet i straffesaken, er ikke nødvendigvis hele erstatningskravet borte. Se spørsmålet om erstatning selv om gjerningspersonen er frifunnet i straffesaken.

Kort oppsummert

• Du kan kreve oppreisning fra den som har forfulgt deg, etter skadeserstatningsloven § 3-5 eller § 3-6. Vilkårene må være oppfylt, og retten bestemmer beløpet.
• Paragraf 3-3 nevner straffeloven § 266, men ikke uttrykkelig § 266 a.
• Kravet kan fremmes i straffesaken. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal det alltid gjøres der.
• Dokumenter varighet, omfang og følger for hverdagen din.
• Betaler ikke gjerningspersonen, kan staten dekke gjennom voldsoffererstatning.