Når man tenker på vold i nære relasjoner, er det gjerne de fysiske skadene som først kommer til tankene. Men mishandling i nære relasjoner handler om mer enn slag og fysisk kraft. Trusler, systematisk kontroll, isolasjon fra familie og venner, og annen atferd som over tid bryter ned en persons frihet og selvfølelse, kan også utgjøre en straffbar handling – og dermed gi grunnlag for voldsoffererstatning.

Loven ser på mønsteret, ikke bare enkelthandlinger

Bestemmelsen om mishandling i nære relasjoner er nettopp utformet for å fange opp at alvorlig vold i et forhold sjelden er én isolert hendelse, men et samlet mønster av handlinger som hver for seg kan virke mindre alvorlige, men som til sammen utgjør en systematisk krenkelse av en annen persons frihet og fred. Dette mønsteret kan bestå av en kombinasjon av fysisk vold og psykiske virkemidler, men det kan i visse tilfeller også bestå hovedsakelig av ikke-fysiske handlinger, dersom disse er alvorlige og systematiske nok til å utgjøre en reell undertrykkelse av den andre personen.

Hva slags atferd kan være relevant?

Eksempler på atferd som kan inngå i et slikt mønster er trusler om vold mot deg selv, barn eller andre nærstående, systematisk overvåking og kontroll av bevegelser, økonomi eller kommunikasjon, isolasjon fra venner og familie, og nedverdigende eller truende atferd som over tid svekker offerets handlingsrom og selvbilde. Det avgjørende for om dette kan gi grunnlag for voldsoffererstatning, er om atferden samlet sett er alvorlig og systematisk nok til å utgjøre en straffbar handling, ikke om enkelthendelser isolert sett virker dramatiske.

Bevisvurderingen kan være mer sammensatt

Psykisk vold og kontrollerende atferd kan være vanskeligere å dokumentere enn fysiske skader, rett og slett fordi den ikke alltid etterlater synlige spor. Dette betyr ikke at slike saker er umulige å få medhold i, men det kan innebære at flere kilder til informasjon blir viktige i vurderingen: din egen detaljerte forklaring om hendelsesforløpet over tid, eventuelle meldinger eller annen kommunikasjon som viser truende eller kontrollerende innhold, observasjoner fra personer i nettverket ditt som har lagt merke til endringer i atferd, isolasjon eller frykt, og eventuell kontakt med psykolog, fastlege eller andre som kan bekrefte belastningen du har vært gjennom. Kontoret for voldsoffererstatning vurderer helheten av det som foreligger, ut fra det sivilrettslige beviskravet om sannsynlighetsovervekt.

Trenger det å ha vært anmeldt?

Som ved andre typer saker i denne ordningen, er en anmeldelse en fordel, men ikke et absolutt vilkår. Mange som har vært utsatt for psykisk vold og kontroll over lang tid, bruker lang tid på selv å forstå at det de har vært utsatt for har en strafferettslig side, og anmelder derfor sent eller ikke i det hele tatt. Dette er ikke uvanlig, og bør ikke i seg selv avholde deg fra å undersøke om du har grunnlag for å søke voldsoffererstatning.

Kan psykisk vold alene, uten noen fysisk hendelse, være nok?

Dette er et av de spørsmålene som må vurderes konkret, og hvor terskelen kan variere fra sak til sak. Det avgjørende er ikke om det på noe tidspunkt har forekommet fysisk vold, men om den samlede atferden, sett i sammenheng, er alvorlig og systematisk nok til å utgjøre en straffbar krenkelse av din frihet og fred. Rene enkeltstående episoder med for eksempel sjalusi eller kontroll vil normalt ikke være tilstrekkelig alene. Et vedvarende og omfattende mønster som i praksis har innskrenket livet ditt betydelig over tid, kan derimot være det. Er du usikker på hvor din egen opplevelse plasserer seg i dette bildet, er det ikke noe du trenger å avgjøre selv – det er nettopp det Kontoret for voldsoffererstatning, gjerne med hjelp fra en advokat i forkant, skal ta stilling til.

Hvordan gå frem hvis du kjenner deg igjen i dette

Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av et mønster preget av trusler, kontroll eller isolasjon, kan det være et godt sted å starte å skrive ned egne minner og hendelser så konkret og kronologisk som du klarer, gjerne med omtrentlige datoer og en beskrivelse av hva som skjedde og hvordan det påvirket deg. Et slikt notat kan være til god hjelp både dersom du vurderer å anmelde forholdet, og dersom du søker voldsoffererstatning uten en forutgående straffesak. En bistandsadvokat eller Kontoret for voldsoffererstatning kan gi deg nærmere veiledning om hvordan du best legger frem denne typen sak.

Kort oppsummert

Psykisk vold og kontrollerende atferd kan omfattes av voldsoffererstatningsordningen når det inngår i et mønster som utgjør mishandling i nære relasjoner. Bevisvurderingen kan være mer sammensatt enn ved fysiske skader, men din egen forklaring, kommunikasjon og observasjoner fra andre kan til sammen sannsynliggjøre saken.