Har jeg krav på årlig oppgjør for strømmen jeg betaler til utleier?
Ja, betaler du en andel av utleiers strøm- eller brenselsutgifter, kan du kreve et årlig oppgjør i form av regnskap fra utleier. Regnskapet skal vise størrelsen på kostnadene og hvordan de er fordelt på boligene i eiendommen. Retten gjelder bare når det er avtalt at du skal bidra særskilt til utleiers forbruk. Har du eget strømabonnement eller er strøm inkludert i leien, gjelder den ikke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når har du krav på årlig oppgjør?
Husleieloven § 3-4 første ledd gir deg rett til å kreve et regnskap når det er avtalt at du skal bidra særskilt til utleiers utgifter ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eiendommen. Utleier skal da hvert år legge fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av dem på eiendommens husrom. Samme rett gjelder vann og avløp.
Typiske tilfeller er en kjellerleilighet eller hybel i utleiers hus hvor utleier har abonnementet og sender deg en andel hver måned eller kvartal. Retten gjelder ikke hvis strøm er inkludert i husleien uten egen betaling, eller hvis du har egen måler og eget abonnement, fordi du da ikke bidrar til utleiers utgifter.
Hva regnskapet skal vise
Loven sier to ting: hva utgiftene til utleier var, og hvordan de er fordelt mellom husrommene i eiendommen. Det betyr at utleier må kunne dokumentere de totale kostnadene, for eksempel med fakturaer fra strømselskapet. Han må også forklare fordelingsnøkkelen, altså hvorfor akkurat din andel er så stor. Loven bruker ordet forholdsmessig i § 3-1, men sier ikke hvilken nøkkel som skal brukes. Vanlige modeller er fordeling etter areal, etter antall personer eller etter måling av eget forbruk.
Har du betalt en fast sum hver måned, viser regnskapet om summen var for høy eller for lav. Overbetalt beløp kan du kreve tilbake. Utleier kan ikke kreve at du betaler mer enn din andel av de faktiske kostnadene, jf. forbudet i § 3-7 mot å avtale andre eller større beløp for bolig enn det lovens regler tillater.
Slik ber du om oppgjøret
Du trenger ingen spesiell form. Skriv en kort melding til utleier der du viser til § 3-4, ber om regnskap for forrige år og setter en frist, for eksempel to uker. Sørg for å lagre meldingen. Loven oppgir ingen frist for når utleier skal utarbeide regnskapet, men «hvert år» betyr at du kan kreve det årlig.
Ber du om regnskapet, bør du også be om at fakturaene vedlegges, slik at du kan kontrollere tallene. Fakturaer fra strømselskapet er den mest naturlige dokumentasjonen.
Odd og kjelleren i Lillestrøm
Odd leier kjellerleiligheten i en tomannsbolig i Lillestrøm for 8 500 kroner i måneden, pluss 1 200 kroner i måneden til strøm. Han har betalt det i to år uten at utleier har lagt fram noe regnskap. Odd skriver og ber om regnskap for forrige år.
Utleier sender regnskapet. Strømregningen for hele huset var 33 600 kroner. Odds kjeller utgjør 30 prosent av boligarealet og fordelingen er etter areal. Hans andel blir da 10 080 kroner for året. Odd har betalt 1 200 × 12 = 14 400 kroner. Han har betalt 4 320 kroner for mye.
Odd krever differansen tilbake og ber om at den månedlige betalingen justeres til 840 kroner. Utleier godtar det. Hadde utleier ikke gjort det, kunne Odd bringe saken inn for Husleietvistutvalget.
Hvis utleier ikke legger fram regnskapet
Gjenta forespørselen skriftlig og sett en ny frist. Du kan også ta forbehold om at du vil kreve tilbake overbetalt beløp. Jo mer du kan dokumentere av egen betaling, desto lettere blir det. Ta vare på kontoutskrifter som viser hva du har betalt.
Holder du tilbake strømbetalingen uten at saken er avklart, kan utleier hevde at du har misligholdt leien. Krav etter § 3-4 regnes nemlig som leie i forhold til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Betal derfor det du er enig om, og krev det du mener er for mye betalt tilbake. Vil du holde tilbake betaling, kan du lese om reglene i hold tilbake husleie ved mangler.
Sjekk også hva som ellers kan kreves for strøm og oppvarming i spørsmålet om betaling for strøm og oppvarming.
Hva hvis strømmen går på felles anlegg?
Bor du i en eiendom med felles anlegg for varme eller varmt vann, kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk (§ 3-4 annet ledd). Utleier kan da over ett år utlikne kostnadene ved installasjonen på alle leierne. Det samme gjelder måling av vann og avløp. Det betyr at du ikke er henvist til en grov fordelingsnøkkel for alltid, men kan sammen med to tredjedeler av leierne kreve individuell måling av varme, varmt vann og vann og avløp.
Bor du alene som leietaker i huset, er dette sjelden aktuelt. Men bor du i en bygård med flere leiligheter og felles varmtvannsbereder, kan det spare deg for penger og stridigheter.
Hva bør stå i kontrakten om strøm?
Det enkleste er å avtale strøm klart fra starten. Kontrakten bør si om strøm er inkludert i leien eller betales særskilt, hvordan beløpet beregnes (areal, måler eller personer), og når det gjøres opp. Står det bare at strøm kommer i tillegg, har du fortsatt rett til å se regnskapet. Be om det første gang du merker at beløpet virker høyt, og ikke vent flere år. Da er det lettere å rette opp, og utleier husker bedre hva som har skjedd.
Kort oppsummert
- Bidrar du særskilt til utleiers strøm- eller brenselsutgifter, kan du kreve årlig oppgjør (husleieloven § 3-4).
- Regnskapet skal vise kostnadenes størrelse og fordelingen på husrommene.
- Retten gjelder ikke hvis strøm er inkludert i leien eller du har eget abonnement.
- Overbetalt beløp kan du kreve tilbake, og utleier kan ikke ta mer enn din andel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.