Har jeg krav på å bytte til en tilrettelagt parkeringsplass i sameiet?
Ja, har du nedsatt funksjonsevne og allerede en parkeringsplass i sameiet, kan du kreve å bytte til en tilrettelagt parkeringsplass ved at styret pålegger en seksjonseier uten behov for en slik plass å bytte med deg. Retten følger av eierseksjonsloven § 26 og gjelder plasser som er krevd opparbeidet for personer med nedsatt funksjonsevne. Du må ha et dokumentert behov, og retten varer så lenge behovet er der. Har du ingen plass i sameiet fra før, gir bytteregelen deg ikke krav på en.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om tilrettelagte parkeringsplasser
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneNoen parkeringsplasser er krevd opparbeidet til bruk for personer med nedsatt funksjonsevne, i et vedtak etter plan- og bygningsloven. Eierseksjonsloven § 26 pålegger sameiet å sikre at slike plasser faktisk blir tilgjengelige for dem som trenger dem. Det kan gjøres i vedtektene, gjennom en bytteordning eller på en annen måte.
Selve bytteretten står i samme paragraf. En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for en tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Lovteksten finnes i eierseksjonsloven.
Bestemmelsen i vedtektene er vernet. Den kan bare endres hvis alle seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige, kommunen har vetorett mot endringen, og vedtekten skal registreres i Foretaksregisteret. Et vanlig flertall på årsmøtet kan altså ikke skrote ordningen.
Vilkårene for å kreve bytte
For å kreve bytte må tre vilkår være oppfylt.
Du må være seksjonseier med nedsatt funksjonsevne. Loven bruker uttrykket «seksjonseier med nedsatt funksjonsevne» i bytteregelen, og nevner ikke husstandsmedlemmer her.
Du må allerede disponere en parkeringsplass i sameiet. Bytteretten gjelder bare da, og den gir deg ikke rett til en ekstra plass.
Behovet må være dokumentert. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge det dokumenterte behovet er til stede. Loven sier ikke nøyaktig hva dokumentasjonen skal inneholde, men en uttalelse fra lege eller annen helseperson er en naturlig måte å vise behovet på.
Kravet rettes til styret. Det er styret som pålegger den andre eieren å bytte, ikke du selv.
Slik går du fram
Begynn med å lese vedtektene. Der står det om sameiet har en bytteordning, og hvordan den er tenkt brukt. Finn også ut hvilke plasser som er tilrettelagt, og hvem som disponerer dem akkurat nå.
Send deretter et skriftlig krav til styret. Skriv hvilken plass du har i dag, hvilken plass du ønsker å bytte til, og hvorfor den du har ikke fungerer. Legg ved dokumentasjon på behovet. Be om skriftlig svar innen en rimelig frist. Loven har ikke noen fast svarfrist, så sett en selv, for eksempel to uker.
Har sameiet ingen bytteordning i vedtektene, kan du spørre styret hvordan sameiet oppfyller plikten i § 26 til å sikre at de tilrettelagte plassene er tilgjengelige for dem som trenger dem. Loven sier at det skal skje i vedtektene, gjennom en bytteordning eller på annen måte, så sameiet kan ikke bare ignorere plikten.
Styret må deretter ta stilling til kravet. Et krav som oppfyller vilkårene i loven, kan ikke avslås bare fordi den andre eieren er imot å bytte.
Det hjelper alle parter om sameiet har oversikt over hvilke plasser som er tilrettelagt, hvem som disponerer dem og om de har behov for dem. Uten en slik oversikt tar det lang tid å behandle et krav. Styret kan med fordel spørre dem som disponerer slike plasser, før et krav kommer.
Solveig og plass 31
Solveig Aas er 71 år og bruker rullator. Hun disponerer plass 31 i fellesgarasjen, som ligger omtrent 40 meter fra heisen. Plass 3, rett ved heisen, er opparbeidet som tilrettelagt plass. Den disponeres av Roar Kvam på 38, som ikke har noe behov for slik plass.
Solveig sender et brev til styret med en legeerklæring og ber om bytte. Styret sjekker vedtektene og finner at sameiet har en bytteordning. Styret pålegger Roar å bytte, og Solveig overtar plass 3 mens Roar får plass 31. Roar kan bruke plassen på samme måte som før, bare lenger unna heisen.
Loven sier at retten til en tilrettelagt plass varer så lenge det dokumenterte behovet er til stede. Faller Solveigs behov bort, må det derfor vurderes på nytt hvem som skal ha plassen, etter vedtektene og styrets vurdering.
Hvis du ikke har plass fra før, eller styret sier nei
Har du ingen parkeringsplass i sameiet, gir ikke bytteregelen deg noe krav. Du kan likevel be om tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av din nedsatte funksjonsevne, etter første ledd i § 26. Slike tiltak krever samtykke fra styret, som bare kan nekte hvis det finnes en saklig grunn. Departementet har lagt til grunn at seksjonseieren selv bærer kostnaden ved slike tiltak.
Sier styret nei til et bytte der vilkårene er oppfylt, kan du svare skriftlig og vise til § 26 og til hva vedtektene sier. Tvister om sameieforhold kan også tas opp på årsmøtet. En samlet oversikt over HC-plasser i sameier finner du i en egen forklaring. Hva som regnes som fellesareal i sameiet, kan også være nyttig å vite når du leser vedtektene.
Kort oppsummert
- Du kan kreve å bytte til en tilrettelagt parkeringsplass hvis du har nedsatt funksjonsevne og allerede har en plass i sameiet.
- Kravet rettes til styret, som kan pålegge en seksjonseier uten behov å bytte.
- Behovet må være dokumentert, og retten varer så lenge behovet er til stede.
- Har du ingen plass fra før, kan du be om tiltak etter § 26 første ledd, som styret bare kan nekte med saklig grunn.
- Bytteordningen står i vedtektene, og den kan bare endres hvis alle seksjonseierne er enige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.