Krav for å bli fosterforeldre: dette vurderer barnevernet

Grunnkravet: særlig evne, tid og overskudd

Barnevernsloven § 9-3 er kort. Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De skal også ivareta omsorgen i samsvar med forutsetningene i vedtaket fra barnevernstjenesten eller nemnda.

Ordet særlig er valgt med vilje. Mange barn i fosterhjem har opplevd omsorgssvikt, brudd og uro. De trenger ofte mer enn det vanlige foreldre gir. Det kan være tålmodighet med et barn som tester grenser, evne til å samarbeide med barnets foreldre, og overskudd til mange møter med skole, helsetjeneste og barnevern.

Tid er et eget krav. Et barn som nettopp er flyttet, kan trenge en voksen hjemme. Barnevernstjenesten kan da avtale frikjøp, altså at en av dere får kompensasjon for å være borte fra jobb.

Opplæring og politiattest

Fosterhjemsforskriften § 4 gjør kravet i loven mer konkret på to punkter.

Fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring. Det er Bufetat som har ansvaret for opplæringen, etter barnevernsloven § 16-3. Opplæringen skal følge nasjonale faglige anbefalinger.

Fosterforeldre skal også legge frem uttømmende og utvidet politiattest, etter § 12-11. Det er den mest omfattende typen attest. Andre som bor i fosterhjemmet, for eksempel voksne barn, kan måtte legge frem en avgrenset politiattest.

Paragrafen lister opp en rekke straffebud. Har noen en anmerkning for et av disse, skal de ikke få utføre oppgaver overfor mindreårige. Andre anmerkninger stopper ikke godkjenningen automatisk, men fosterhjemmet skal ikke godkjennes hvis anmerkningen kan skape tvil om dere egner dere.

Dette vurderer barnevernet i hjemmet deres

Fosterhjemsforskriften § 5 sier hva barnevernstjenesten særlig skal se på når den vurderer om et hjem passer for et barn:

• barnets behov for omsorg og oppfølging
• barnets behov for kontakt med familie, nettverk og nærmiljø
• hva som er formålet med plasseringen, og hvor lenge den er ment å vare
• fosterforeldrenes kompetanse på omsorg og samarbeid
• familie- og livssituasjonen deres, blant annet alder, helse, økonomi, bolig og sosialt nettverk

Barnevernstjenesten skal hente inn opplysninger om helsen deres. Det betyr ikke at bare friske mennesker kan bli fosterforeldre. Spørsmålet er om helsen gjør det mulig å gi barnet stabil omsorg over tid.

Økonomien vurderes på samme måte. Dere trenger ikke å være velstående, men økonomien bør være så stabil at den ikke blir en ekstra belastning for barnet. Fosterhjemmet får godtgjøring og utgiftsdekning, men det er ment å dekke oppdraget, ikke å bære husholdningen.

Egne barn hører også med. Hvordan de har det, og hvordan de vil ta imot et fosterbarn, er en del av familiesituasjonen.

Boligen trenger ikke å være stor. Det viktige er at barnet får et trygt sted å sove og litt plass for seg selv, og at hjemmet ligger slik at skole, fritid og samvær lar seg gjennomføre. Nettverket betyr mye. Fosterforeldre som har familie og venner rundt seg, har noen å spørre om hjelp når hverdagen blir tung.

Krav til fosterforeldre sett opp mot ett bestemt barn

Godkjenningen gjelder ikke dere i alminnelighet. Den gjelder dere som fosterhjem for et bestemt barn. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen velger og godkjenner fosterhjemmet etter § 9-5, og hjemmet skal være egnet for nettopp dette barnets behov.

Et par som passer godt for en treåring, er ikke nødvendigvis riktige for en 15-åring med skolevegring. Barnevernstjenesten skal også ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, og forsøke å finne et hjem i barnets nærmiljø når det ikke er grunner som taler mot det.

Fosterhjemmet skal som hovedregel være godkjent før barnet flytter inn. Ved akuttvedtak, og ved enkelte akutte frivillige plasseringer i familien, kan godkjenningen skje så snart som mulig etterpå.

Barnets foreldre skal informeres om mulig valg av fosterhjem og har rett til å uttale seg. Barnevernstjenesten skal ta med foreldrenes mening i vurderingen, men det er barnevernstjenesten som velger.

Når dere ikke blir valgt

Loven gir ingen rett til å få et fosterbarn. Barnevernstjenesten skal velge det hjemmet som passer best for barnet, og må vurdere familie og nettverk først, etter § 9-4. Det betyr at godkjente og godt egnede familier noen ganger venter lenge. Se også hvordan besteforeldre kan bli fosterhjem.

Kort oppsummert

• Krav til fosterforeldre etter § 9-3 er særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.
• Fosterforeldre må gjennomføre grunnleggende opplæring og legge frem uttømmende og utvidet politiattest.
• Barnevernstjenesten vurderer helse, alder, økonomi, bolig, nettverk og samarbeidsevne opp mot det konkrete barnets behov.
• Loven har ingen aldersgrense eller krav om sivilstand, og den gir ingen rett til å få et fosterbarn.