Kan konvertitter få asyl på grunn av ny religion?

Når religion gir rett til asyl

Etter utlendingsloven § 28 skal en utlending anerkjennes som flyktning hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av blant annet religion. Frykten må gjelde forhold i hjemlandet, og du må være ute av stand til å få beskyttelse der, eller uvillig til å søke den på grunn av frykten.

Loven skiller ikke mellom den som alltid har hatt sin tro, og den som har skiftet. En konvertitt (en som har gått fra én religion til en annen, eller fra ingen religion til en tro) er dekket på lik linje med andre. Spørsmålet i saken blir derfor to ting. Er konverteringen ekte? Og vil den føre til forfølgelse hvis du sendes tilbake?

Konverteringen må være reell

Det første UDI tar stilling til, er om du faktisk har en ny tro eller overbevisning. Det er ikke nok å si at du har konvertert, og det er heller ikke nok å vise et dåpsbevis. Dåp i en norsk menighet kan være et av momentene, men UDI ser på helheten.

Departementets retningslinjer for slike saker (rundskriv G-36/2020) peker på at vurderingen av konvertering er vanskelig, fordi den handler om en indre overbevisning som ikke kan kontrolleres direkte. Saksbehandleren må derfor se på det du forteller og på det du gjør. Momenter som kan telle:

• hvordan du forklarer veien til den nye troen, og hva som har endret seg for deg
• hvor mye du kan om den nye religionen, uten at det forventes at du kan alle detaljer
• om du er aktiv i en menighet, og hvor lenge du har vært det
• om forklaringen din har holdt seg stabil fra første intervju til senere

Aktivitet i en menighet alene avgjør ikke saken. Det samme gjelder kunnskap: noen er troende uten å kunne mye teologi. UDI vurderer om forklaringen din som helhet er troverdig. Endrer du forklaringen underveis eller føyer til nye forhold du ikke nevnte tidligere, kan det svekke troverdigheten også på andre punkter.

Konvertering etter at du kom til Norge

Mange konverterer først etter ankomst til Norge, ofte mens saken pågår. Loven har en egen regel om dette i § 28 fjerde ledd. Hovedregelen er at du også da skal anerkjennes som flyktning, selv om behovet for beskyttelse har oppstått etter at du forlot hjemlandet og skyldes dine egne handlinger.

Unntak kan gjøres. Det legges særlig vekt på om handlingene er straffbare etter norsk lov, og på om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet har vært å få oppholdstillatelse. En konvertering som kommer tett på et avslag, vil derfor bli sett nøye på. Det betyr ikke at den blir avvist. Det betyr at UDI vil undersøke om troen er noe du har levd med over tid.

Risikoen ved retur

Selv om UDI tror på konverteringen, må det være en reell fare for forfølgelse. I noen land er frafall fra den dominerende religionen straffbart, eller utsetter folk for vold fra familie, naboer og lokale myndigheter. UDI vurderer landsituasjonen for akkurat ditt hjemland og hvor du kommer fra i landet.

Du kan ikke henvises til å leve skjult for å unngå forfølgelse. Hvis du ville ha holdt troen din hemmelig bare av frykt, regnes ikke det som en løsning. Loven gir heller ikke asyl dersom du kan få effektiv beskyttelse i en annen del av hjemlandet enn der du kommer fra, men det er et eget spørsmål som UDI må begrunne.

Hvis UDI ikke tror på konverteringen

Får du avslag fordi UDI mener konverteringen ikke er reell, kan du klage. I klagen kan du rette opp misforståelser, utdype hvordan du forstår troen din og legge ved ny dokumentasjon, for eksempel en uttalelse fra presten eller menigheten. Skriv ned i klartekst hva som har forandret seg i livet ditt, og hvem som kan bekrefte at du har levd som kristen, buddhist eller hva du nå er.

Gir ikke beskyttelsesgrunnlaget i § 28 opphold, skal UDI av eget tiltak også vurdere om du kan få tillatelse etter utlendingsloven § 38. Den gjelder sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, og er et eget og vanskeligere vilkår enn asyl.

Merk at UDI også kan finne at du ikke selv har konvertert, men at hjemlandets myndigheter eller omgivelser tror det. Da er det risikoen du faktisk står overfor som blir tungt, ikke bare hva du selv mener.

Kort oppsummert

• En konvertitt kan få asyl når konverteringen er reell og gir velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religion, etter utlendingsloven § 28.
• UDI vurderer troverdigheten nøye, med vekt på forklaringen din, kunnskap, aktivitet og hvor stabil historien er.
• Konvertering i Norge utelukker ikke asyl. Hovedregelen i § 28 fjerde ledd er at du likevel anerkjennes, med unntak hvis formålet mest sannsynlig var å få opphold.
• Du kan ikke henvises til å skjule troen din for å unngå forfølgelse.
• Dåp og menighetsuttalelser hjelper, men avgjør ikke en konvertitt asyl-sak alene.