Konsulentavtalen sagt opp med en ukes varsel – er det lov?
Nei, en ukes varsel er sjelden nok med mindre avtalen faktisk sier det, eller oppdraget uansett var i ferd med å avsluttes. Karianne hadde jobbet som løpende rådgiver for et rederi i halvannet år, med faste ukentlige møter og en fast dag satt av til oppfølging, da kunden ringte og sa at samarbeidet var over fra fredag, en helt annen situasjon enn [frilanseren med én fast kunde](/sporsmal/frilanser-en-kunde-egentlig-ansatt/) som lurer på om forholdet i realiteten er et ansettelsesforhold. Spørsmålet om konsulentavtale oppsigelse handler først om hva som faktisk står skrevet: har avtalen en oppsigelsesfrist, gjelder den løpende eller er den knyttet til et bestemt prosjekt, og hva har partene faktisk praktisert underveis. Sier avtalen ingenting, må frist og eventuell erstatning vurderes ut fra alminnelige avtalerettslige regler.
Avtalt oppsigelsesfrist vinner, uansett hva som virker rimelig
Konsulentavtaler er ofte skrevet i all hast, gjerne midt i en travel periode der begge parter bare vil komme i gang med selve arbeidet. Oppsigelsesbestemmelsen er nettopp det punktet som lettest blir glemt i den prosessen, selv om det er en av de mest praktisk viktige klausulene i hele avtalen.
Har konsulentavtalen en konkret oppsigelsesfrist, for eksempel én eller tre måneder, er det den fristen som gjelder, selv om kunden mener det virker urimelig lenge å måtte betale videre for et forhold de ønsker å avslutte. Dette gjelder også motsatt vei: er du selv den som ønsker å avslutte et løpende oppdrag, må du følge samme frist, uansett hvor lite motivert du er til å fortsette samarbeidet videre. Karianne sin avtale nevnte ingen frist i det hele tatt, noe som gjorde at hun måtte falle tilbake på det som følger av alminnelig avtalerett i stedet for et konkret tall å vise til. Hadde kontrakten sagt tre måneder, ville rederiets telefonoppringning fredag ettermiddag rett og slett vært et kontraktbrudd fra første stund, uten at noen skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig, engang hadde vært nødvendig.
Bakgrunnsretten når kontrakten ikke sier noe om oppsigelse
En slik skjønnsmessig vurdering er alltid mindre forutsigbar enn et konkret tall, og gir i praksis rom for uenighet mellom partene om hva som egentlig er rimelig i akkurat dette tilfellet.
Uten en avtalt frist, må en rimelig frist utledes av oppdragets karakter: hvor lenge samarbeidet har vart, hvor forutsigbart det har vært, og hvor mye tid Karianne trengte for å områ seg og finne nye oppdrag i stedet for inntekten hun plutselig sto uten. En løpende rådgivningsavtale som har vart i halvannet år, taler for en lengre frist enn et kortvarig prosjektoppdrag ville gjort. En ukes varsel etter halvannet år fremstår klart for kort etter denne målestokken, selv uten et fastsatt tall i avtalen. Karianne kunne vise til at hun i praksis hadde satt av en fast dag i uken til rederiet, og dermed takket nei til andre faste oppdrag i samme periode, noe som styrket argumentet om at hun trengte reell tid til å erstatte inntekten et sted annet.
Løpende rådgivningsavtale eller tidsbestemt prosjekt
Skillet mellom en løpende avtale og et tidsbestemt prosjekt har mye å si, og det er nettopp derfor det lønner seg å avklare dette skillet skriftlig helt fra starten, i stedet for å overlate det til en skjønnsmessig vurdering den dagen samarbeidet faktisk tar slutt. Et prosjekt som uansett skulle avsluttes om en måned, gir kunden mindre å svare for ved en tidlig avslutning enn et løpende oppdrag uten naturlig sluttdato. Karianne sitt oppdrag var nettopp løpende, uten et definert sluttpunkt, noe som styrket kravet hennes om at en rimelig frist måtte legges til grunn i stedet for beskjeden om at alt var over fra fredag. Var oppdraget i stedet et klart avgrenset prosjekt med en naturlig sluttdato om noen uker uansett, ville rederiets manglende betaling for resten av perioden vært langt vanskeligere for henne å kreve.
Erstatning for en brå avslutning uten varsel
Blir en løpende avtale avsluttet vesentlig raskere enn det som er rimelig, kan konsulenten ha krav på erstatning tilsvarende honoraret for den perioden en rimelig frist ville dekket, beregnet ut fra det gjennomsnittlige honoraret hun faktisk hadde fakturert i månedene før avslutningen. Beløpet begrenses av tapsbegrensningsplikten: fant Karianne nytt arbeid raskt, reduseres kravet tilsvarende. En tjenesteavtale med en klar oppsigelsesbestemmelse hadde gjort hele denne diskusjonen unødvendig, fordi begge parter da ville visst nøyaktig hva som gjaldt fra første dag. Karianne endte til slutt opp med en løsning utenfor rettssystemet: rederiet betalte for én måneds videre honorar mot at hun ikke gikk videre med et formelt krav, en løsning begge parter kunne leve med uten å bruke tid og penger på en tvist om noe som uansett dreide seg om et begrenset beløp.
Hva Karianne burde krevd i kontrakten fra starten
Etter denne saken forhandlet Karianne inn en tre måneders gjensidig oppsigelsesfrist i alle nye løpende avtaler, samt en bestemmelse om at eventuelle prosjekter under arbeid skal fullføres eller kompenseres selv ved en tidlig avslutning. Dette er langt fra en unormal klausul å be om, og de fleste seriøse kunder aksepterer den uten videre diskusjon, nettopp fordi den gjør forholdet forutsigbart for begge parter. Hun ber også nye kunder bekrefte skriftlig at rammene rundt oppdraget, som forventet omfang per uke, er forstått likt av begge parter, slik at en fremtidig uenighet om hva som faktisk var avtalt blir mindre sannsynlig.
Kort oppsummert
- En avtalt oppsigelsesfrist i konsulentavtalen gjelder foran det som virker rimelig for kunden der og da.
- Uten avtalt frist må en rimelig frist vurderes ut fra hvor lenge og hvor løpende samarbeidet har vært.
- En brå avslutning uten rimelig varsel kan gi krav på erstatning, begrenset av din egen tapsbegrensningsplikt.
- Skillet mellom et løpende oppdrag og et tidsbestemt prosjekt har stor betydning for hvor lang frist som er rimelig.
- Sett alltid en konkret gjensidig oppsigelsesfrist i skriftlig avtale før et løpende oppdrag starter.